Bygger broer for naturen

Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerBåde paven og hans tilhengere i Drammen løfter fram at selv om mye skiller mennesker med ulike tro og livssyn, er det også noe som burde forene oss: Å ta vare på jorda.

Hvordan kan tros- og livsynssamfunnene i området bidra til et lokalsamfunn preget av felles respekt og forståelse for hverandre og der vi sammen tar vare på naturen? Hva er Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL) sin rolle i dette arbeidet?

Når paven vil løfte fram noe som ekstra viktig, skriver han et slags brev eller rundskriv kalt encyklika – det mest høytidelige uttrykk for pavens universelle læreembede. I 2015 ble for første gang en pavelig encyklika i sin helhet dedikert til miljøspørsmål. Navnet, Laudato Si, er hentet fra den kjente Solsangen skrevet av Frans av Assisi i 1224, en lovsang til skaperen, skapningene, naturen og universet.

Som den katolske menighetens representant i DOTLs styre finner jeg det naturlig å ta utgangspunkt i dette.

LES OGSÅ FRA DOTL-LEDEREN: Ypsilon er Drammens signatur. Vi bygger broer!

Et flerreligiøst samfunn

Drammensområdet har mange tros- og livsynssamfunn – både kristne og andre. Noen har vi lest og hørt om, men mange av oss vet lite om «de andre».

Det norske samfunnet har endret seg mye i løpet av de siste, la oss si 50 årene. De som har flyttet til landet vårt i fra forskjellige deler av verden tar naturlig nok med seg sin tro og kultur.

Hvis en kommer i en situasjon der en må forlate sitt hjemsted og flytte til et land med helt andre tradisjoner og tro, er det en trygghet å møte andre med samme bakgrunn som en selv har. Hvis en tenker over dette, er det ikke så vanskelig å forstå hvorfor mange nye trossamfunn har blitt etablert.

Mange tenker at dette er en farlig utvikling for landet og kulturen vår. Døra blir av mange stengt i stedet for å lære og forstå at de aller fleste som har kommet til landet ikke er farlige. De har måtte reise ifra steder der familie og venner bodde, på grunn av blant annet krig og miljøødeleggelser.

Det hjelper lite å kreve at alle skal bli og tenke som meg.

Pave Frans om miljøet

Pave Frans den første beskriver i sin miljø-encyklika «Laudato Si»:

  • Den nære sammenheng mellom verdens fattige og jordens sårbarhet.
  • Kritikk av nye former for tankemåter og maktformer som utgår fra rene teknologiske løsninger.
  • En appell om å søke alternative måter å forstå og analysere økonomi og vekst på.
  • Verdien av hver enkelt skapning.
  • En menneskelig økologi.
  • Nødvendigheten av åpen og ærlig debatt om miljøspørsmål.
  • Internasjonale og lokale krefters særskilte ansvar for politikkutforming.
  • Bruk og-kast kulturen og behovet for en mer sober og alternativ livsstil.

Encyklikaen består av 180 sider og er naturligvis ikke mulig å gå i dybden på i løpet av et enkelt avisinnlegg. En kan også spørre seg, hva har dette med DOTL å gjøre? Eller hva er poenget med DOTL?

Slik jeg ser det er DOTL viktig for å få mennesker, uansett tro, til å åpne øynene og se sammenhenger.

På samme jord

Det sier seg selv at når troende fra forskjellige religioner og ikke-troende møtes, så vil det være mye å være uenig i, men også mye vi er enig i.

Enten en skal inngå en forretningskontrakt eller bygge et menneskelig samarbeid, må en ta utgangspunkt i det som en har felles, sett i historisk perspektiv, men ikke minst sett i lys av framtida.

Innenfor alle trossamfunn er det delte meninger. Likevel: De fleste er eller bør være enig om at en trygg framtid, naturligvis for seg selv, men enda mer for barn, barnebarn – ja kommende generasjoner, er viktig. At de kan utøve sin tro i trygghet, at de kan leve i en natur som gir dem den maten de trenger, at de kan leve i et samfunn som gir dem trygghet og mulighet til å realisere sine drømmer uten at det skal ødelegge for andre.

Med andre ord, at vi som mennesker – uansett tro og livssyn – lærer å forstå at vi bor på den samme jorda og er avhengige av at vi forvalter naturen på en bærekraftig måte.

Religionene har et stort ansvar her. Mange mennesker påvirkes av religion (tro eller ikke tro).

Den dagen vi for alvor begynner å forstå dybden av dette å stå sammen for å sikre alle menneskers trygghet, alles rett til å leve et trygt liv, da har vi startet arbeidet med å skape en bedre verden. Uansett hva en tror eller ikke tror, så må vi innse at vårt liv er på jorda. Vi plikter å overlevere jorda i en bedre stand på alle måter til våre etterkommere.

Enten vi vil se det eller ikke: Alle land er på jorda. Hvis vi velger å lukke øynene for helheten, er jeg redd for at vi går inn på en farlig vei.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags