Storskole på ungdommens bekostning

MARIENLYST SKOLE: Heidi Frantzen er bekymret for utfallet for sine barn og fremtidens ungdom hvis politikerne i Drammen kommune velger å utvide Marienlyst skole til Norges største ungdomsskole.

MARIENLYST SKOLE: Heidi Frantzen er bekymret for utfallet for sine barn og fremtidens ungdom hvis politikerne i Drammen kommune velger å utvide Marienlyst skole til Norges største ungdomsskole. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerSom mor med lang klinisk erfaring innenfor avdelinger for barn- og ungdoms psykiske helse er jeg svært bekymret for utfallet for mine barn og fremtidens ungdom hvis politikerne i Drammen kommune velger å utvide Marienlyst skole til Norges største ungdomsskole. Det er i mine øyne en for stor risiko å ta.

Som behandler i BUPA har jeg møtt mange ungdommer som utvikler psykiske helseproblemer i overgang til eller gjennom ungdomsskolens løp.

Gjennom forskning vet vi at overgangen til ungdomsskolen, det psykososiale miljøet på skolene og jevnaldrende betyr mye for individets psykiske helse og livskvalitet. Jeg har blant annet møtt ungdom som ikke klarer å gå på skolen, ungdom som er preget av angst og depresjoner, og ungdom som ikke lengre vil leve fordi skolehverdagen er for krevende. Hovedårsakene er primært utfordringer til skole, familie og blant jevnaldrende.

Det er svært krevende for lærere å ivareta det psykososiale miljøet på store skoler, naturlig nok.

Videre viser nyere hjerneforskning at hjernens utvikling har to svært kritiske perioder i menneskets liv, spedbarn (0-2 år) og tidlig ungdomsalder (13-15år). Å gjøre ungdom som er i en kritisk periode til forskningsprosjekt ved å sette de i en stor skole, er etisk betenkelig.

Ett av argumentene for en storskole er at det er kostnadseffektivt, og at et større fagmiljø gir bedre resultater. Studier viser at store skoler, i forhold til små skoler, har:  

  • Høyere kostnader for administrative ledere
  • Høyere vedlikeholdskostnader.
  • Økte transportkostnader.
  • Lavere karaktergjennomsnitt hos elevene
  • høyere nivåer av hærverk
  • høyere fravær hos de ansatte.
  • Lavere tilfredshet blant lærerne.

Mange ungdomsskoler i Drammen er fylt opp til randen. Drammen kommune skal slås sammen med Svelvik og Nedre Eiker. Svelvik, som grenser til Åskollen, har også en utfordring med kapasitet. 

Samtidig vet vi at den bydelen som i dag vokser raskest er Skoger, som naturlig sokner til Åskollen. Med å stemme for en ny ungdomsskole på Åskollen vil det skape mindre trengsel på Marienlyst ungdomsskole og Svelvik ungdomsskole. I tillegg vil det kunne møte boligutbyggingen som vokser raskt både i Skoger og på Åskollen. Begge disse bydelene er preget av en høy prosent barnefamilier, og tiltrekker seg flere. 

Politikerne i Drammen kommune har flere ganger uttrykt at de vil satse på bydelene.

En ungdomsskole på Åskollen vil kunne gi ungdommene en identitet og tilhørighet til bydelen. Hvis Drammen skal vokse og utvikle seg til en spennende by må man satse på ungdommen og nærmiljøet. Gode tilbud bygd på sterke verdier om samhold, inkludering og fellesskap er avgjørende.

Min bønn til politikerne i Drammen kommune er sats på ungdommen. Det er kun de som kan gi oss en samfunnsøkonomisk gevinst på sikt. Gi dem trygghet og tilhørighet i sitt nærmiljø, også som ungdommer!

LES OGSÅ: Her kjemper de for skole i egen bydel

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags