- Villedende informasjon av Brennpunkt

Advokat Andrea Wisløff, Svensson Nøkleby

Advokat Andrea Wisløff, Svensson Nøkleby Foto:

Av
DEL

MeningerJeg noterer meg at når Brennpunkt i Dt.no i dag og i programmet «Legekoden» siterer min skriftlige kommentar, så har de utelatt en vesentlig del av det jeg oversendte skriftlig til dem i forkant av programmet «Legekoden».

I min kommentar beskrev jeg tydelig hva en henleggelse på intet straffbart forhold innebar. Jeg skrev følgende:

«Politiet har, etter en grundig etterforskning, henlagt saken fordi politiet ikke har funnet holdepunkter for at avdelingslederen har gjort noe som helst straffbart.Denne henleggelseskoden brukes kun når det finnes tungtveiende bevis mot at den anmeldte har begått lovbrudd. Politiet har hatt kunnskap om de påstander som fremsettes mot avdelingslederen og har vurdert disse som grunnløse

De to setningene i kursiv slettet NRK når de gjenga mitt svar. Det er disse to setningene som viser hvor strengt denne henleggelseskoden skal benyttes, ifølge Riksadvokaten. 

Jeg finner det betenkelig at det henvises til «interne politikilder» som grunnlag for å fremstille årsaken til henleggelsen på en feilaktig måte. Påtaleavgjørelsen er tatt av den ansvarlige påtalejuristen i politiet, som etter en gjennomgang av hele etterforskningsmaterialet, er den eneste som har kompetansen til å avgjøre saken.

Her er hele mitt tilsvar til NRK Brennpunkt:

Politiet har, etter en grundig etterforskning, henlagt saken fordi politiet ikke har funnet holdepunkter for at avdelingslederen har gjort noe som helst straffbart. Denne henleggelseskoden brukes kun når det finnes tungtveiende bevis mot at den anmeldte har begått lovbrudd. Politiet har hatt kunnskap om de påstander som fremsettes mot avdelingslederen og har vurdert disse som grunnløse.

Avdelingslederen har i sitt virke lagt til grunn at prøver med mistanke om kreft skal analyseres av to eller flere patologer. Dette er en faglig vurdering basert på et ønske om best mulig pasientsikkerhet. Det at minst to patologer på Drammen sykehus har analysert prøver fra risikoområder innen patologifaget har reddet liv. Det har også forhindret alvorlig feilbehandling.

Praksisen har for øvrig vært forankret med tidligere ledelse ved sykehuset. Kostnaden for samfunnet ved denne praksisen har vært 50 kroner pr. prøve.

Politiet har ikke-funnet holdepunkter for at det har vært noen tilfeller hvor personell har signert på prøver de ikke selv har vurdert. Avdelingslederen kjenner ikke til noen tilfeller av juks på avdelingen. Dersom Brennpunkt sitter på bevis for det motsatte, legger han til grunn at materialet har blitt overlevert til politiet.

Praksis fra Pasientskadeerstatningsordningen viser at feildiagnostisering først og fremst skjer der patologen har diagnostisert alene. Patologfeil koster hvert år mennesker livet som følge av at kreft feilaktig diagnostiseres som en godartet svulst, og hvor livsnødvendig behandling derfor ikke blir iverksatt tidsnok. Dette gjelder særlig feildiagnostikk av føflekkreft. Ordningen på Drammen sykehus har derfor vært god og riktig.

HELFOs egen sakkyndig har konkludert med at det er et underforbruk av taksten i Norge, med andre ord at patologiavdelingene skulle brukt den omstridte koden i større utstrekningen hva som faktisk gjøres.

Problemet i denne saken er derfor ikke at Drammen sykehus har fått penger sykehuset ikke har krav på, men at patologiavdelinger på andre sykehus kan ha unnlatt å benytte en takst de var berettiget til å bruke. Det kan også stilles spørsmål om tallmaterialet som Helfo har basert sine beregninger på er riktig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags