Brakar ber i praksis stadig flere styre unna bussen, og bryr seg tilsynelatende lite eller ingenting om trafikksikkerhet for myke trafikanter.

Det fikk vi dessverre bekreftet gjennom Drammens Tidendes omtale av vår naboaksjon i Oscar Kiærs vei på Åskollen den 28. august, da vi ba om at Brakar tar i bruk alle tidligere holdeplasser i veien. 

Dette er kritisk, siden bussen vil kjøre i veien vår den kommende treårsperioden – med anleggsarbeid i Nordbyveien og på Svelvikveien (først rute 4 til Kniveåsen, så rute 91 til Svelvik/Sande).

Vår sak ble ikke fulgt opp, men mediebildet har i tiden etter inneholdt flere andre dårlige opplevelser med Brakar. Disse druknet – og det har vi forståelse for – i dekningen av stortingsvalget.

Nå er det på tide å lande saken med egenrådige Brakar.

Brakars alternative agenda

Brakar hevder hardnakket at det er risikofylt å stoppe i Oscar Kiærs vei – en vei hvor bussene uansett må overholde vikepliktsregelen.

Er det slik at Brakar har begynt utrulling av en plan om å redusere antall holdeplasser for å komme raskere fram?

Dette betyr i praksis at det vil bli vanskeligere for mange å velge kollektivt – om ikke umulig. Resultat: At mange flere vil velge bilen. Brakar sier selv at de er forberedt på støy, men tror det kommer til å roe seg. Mon det.

Hva hadde skjedd med en kommersiell aktør (les: konkurranseutsatt) med samme sviktende gehør for kundenes ønsker, Brakar?

Vi gir oss uansett ikke. Det betyr blant annet at vi har dratt i gang en underskriftsaksjon. Til nå har aksjonsgruppa brukt mye tid og alle tenkelige kanaler. Vi har også vært i kontakt med Trygg Trafikk lokalt, men der var det ikke ressurser til å bistå. 

Vi ble i stedet henvist til Buskerud fylkeskommune, som dessverre framstår som Brakars overdrevent lydige kunde.

Ofrer alle hensyn til miljø- og trafikksikkerhet

Å gjøre det vanskelig å ta bussen betyr både mer trafikk, dårligere trafikksikkerhet og ditto negativ miljøpåvirkning ved at flere kjører bil.

Dette står i sterk kontrast til ambisjonene Buskerudby-samarbeidet har, nemlig å legge til rette for at det skal bli enklere å velge kollektivt.

Vi ønsker lavere fartsgrense (30 km/t), gjennomkjøring forbudt for tungtransport, merkede fotgjengeroverganger for gående, bråere fartsdempere og at gamle holdeplasser gjenåpnes.

Dessverre skylder de offentlige etatene (Vegvesenet, Brakar og fylkeskommunen) på hverandre – for at det ikke gjøres tiltak for å sikre at både små og store kommer seg trygt til skole, jobb og andre gjøremål.

Fra vår synsvinkel ofrer Brakar alle hensyn til trafikksikkerhet og kundetilfredshet i sitt prosjekt; å komme raskere fram. Med eller – i vårt tilfelle – uten passasjerer. 

Men Brakar sitter også med nøkkelen.

Bilen skal fram – koste hva det koste vil

Vår mål er tryggere trafikkavvikling for alle trafikanter – i alle aldre. Dersom Brakar gjenåpner holdeplassene i Oscar Kiærs vei vil farten reduseres, og flere får mulighet til å reise kollektivt. Når trafikken går roligere, innebærer det også mindre risiko å krysse Oscar Kiærs vei.

Dette erfarte vi etter at holdeplassene ble tatt i bruk i fire dager i juni, før de forsvant brått.

Instruksen til Statens vegvesen om å fjerne skiltene kom altså fra Brakar, et kollektivselskap som ironisk nok, på egne nettsider skriver at en «viktig målsetting for selskapet er å øke antall kollektivreisende».

Statens vegvesen ønsker flere busstopp i Oscar Kiærs vei, og de har planlagt for ekstra vintervedlikehold for å få bussene trygt fram.

Øvrige tiltak har vi ikke fått gjennomslag for, og det antas at veivesenet må holde fylkesveien (Oscar Kiærs vei er 815 meter lang, og oppfattes som kommunal vei) åpen for all trafikk i tiden fremover. 

Vi har ingen grunn til å tro at Brakar ønsker disse tiltakene velkommen. Bilen skal tydeligvis fram – koste hva det koste vil. Hver dag ser vi på at bussen passerer uten å kunne gå på. 

Det føles meningsløst, og i vårt nabolag opplever vi at kollektivselskapet motarbeider sin egen målsetting.

Brakar må følge vedtatte prinsipper

Fjerning av busstoppene betyr nemlig at den som vil ta bussen enten må ta turen opp til busstoppet i Furulia eller gå ned hele Oscar Kiærs vei, over den sterkt trafikkerte Svelvikveien og et godt stykke bortover til den usikrede holdeplassen Norske Esso (illustrasjonsbildet).

Enda verre blir det når vinteren snart er her.

Eldre mennesker som bor i området, som har vanskeligheter med å gå, må fortsette å bestille taxi eller bli kjørt av familiemedlemmer i stedet for å oppleve friheten bussholdeplasser kunne gitt. Det er også en prekær mangel på tilfredsstillende gang- og sykkelsti fra Åskollen til Drammen sentrum. Dette bidrar til å gjøre denne saken verre i en bydel der det bor mange pendlere.

Alt vi trenger er at Brakar følger vedtatte prinsipper for holdeplasser i bynære områder med en ideell avstand på 500 meter.

Trafikksikkerhet, topografi og gangakser skal spille inn for valg. Alt vi ønsker oss er to busstopp, ved Lilleløkka/Langeløkka og Solumveien, og problemet er løst. Holdeplassene vi ønsker, representerer ingen trafikkfare for Brakar – snarere tvert imot.

Dere har nøkkelen. Det krever bare litt sunn fornuft, Brakar.

LES OGSÅ: Mange prøver fortsatt å kjøre ulovlig gjennom Oslofjordtunnelen