Jeg vil mye heller ha en liten løvetann i mars enn en bukett med roser 14. februar

Foto:

Av
DEL

SkråblikkJa, jeg hater denne dagen. Den overkommersialiserte susse-nussedagen. Bitter singel-dagen, gni-det-inn-dagen, skulle ønske vi var USA-dagen. Antifeminismedagen. Overfladisk pengesluk-dagen.

Dagen der klisjeene når sin maksgrense. Dagen der bilder og hjerter og klinetryner når sitt klimaks.

Det klikker for helt normale, oppegående mennesker.

Ja, jeg er bitter. Og jeg er kvinne. Men jeg er ikke singel. Og jeg har ikke katt.

Jeg syns bare det er trist at kjærligheten er blitt like billig som en marsipangris i januar.

Det handler jo ikke engang om kjærlighet.

Det handler om en pjusk, syntetisk kosebamse med «I love you» i hendene. En halvkrepert blomsterkvast fra Rema. Eller – gud forby – diamanter for halve månedslønnen, og det attpåtil i den korteste måneden i året.

Det handler om likes og kleine munn-til-munn-metode-bilder på sosiale medier, for å vise alle andre hvor glad du er i det mennesket som sitter rett ved siden av deg i sofaen.

For ikke å snakke om det spyfremmkallende klisset vedkommende må sende tilbake, for å si «Takk, beste, snilleste kjæresten i verden, elsker deg òg».

Hvis det faktisk er ditt livs kjærlighet som sitter der kan det vel ikke være så inn i hampen vanskelig å snu 80–90 grader på hodet og fortelle det med o-r-d-e-n-e dine - hvilken som helst dag i året?

Det er til og med helt gratis.

I fjor brukte vi til sammen 270 millioner kroner på «kjærlighetsgaver». Tohundreogsøtti millioner.

Det er to sekunder siden vi klaget over at det er jul fra august og ut året, over kjøpepresset, forbruket og maset. Hvor kort kan egentlig korttidshukommelsen bli?

I dager og uker har livet mitt handlet om Valentine's.

«Husk Valentine's day!», «Valentine's day-tilbud», «Dette er de beste valentinesgavene», «Valentines day 3 for 2.», Valentine's day-sjokolade, Valentine's-smykker, Valentine's-BH, Valentine's-epler, Valentine's-dopapir.

Sistnevnte skulle jeg forresten gjerne hatt, så jeg kunne puttet hele dagen opp der jeg syns den passer best.

Til og med mobilspillet mitt kan informere meg om at det er Valentine's. True crime-podkasten jeg hører på forteller meg, innimellom makabre detaljer om kidnapping og drap, at det er Valentine's day snart. Mer smakløst blir det ikke om du glemmer å putte teposen i den varme vannet.

Den som fant på slagordet «Match din nedre halvdel med din bedre halvdel» fortjener et spark nettopp i sin nedre halvdel.
 
Som om ikke pengesluket er nok til å si nei takk til denne dagen: Er det ikke snart nok amerikanisering nå?

Valentines, Halloween, Superbowl. Er det virkelig menneskene bak Trump og SuperSize-burgere vi vil kopiere?

Og stakkars menn.

Ja, jeg tar sjansen på å skjære alle over én kam her. I et fem-på-gaten-intervju i en eller annen nettavis svarte en kvinne følgende på hva planene hennes var 14. februar:

 – Jeg skal ikke gi noen gaver, men håper jo så klart på å få noe!

Gi meg styrke.

14. februar har blitt en dag da selv hard core-feminister mykner til soveputer, og forventer kort med kjærlighetsdikt fra mennene i sine liv. Mennene må ikke forvente noe tilbake. Kanskje, hvis de er heldige, takker kvinnene slik de skal gjøre ifølge filmer man kan finne i kriker og kroker på internett.

I dag skriver alle aviser, inkludert den jeg jobber i, om Valentine's day.

Det er fine historier. Jeg kan finne på å bli varm i hjertet og til og med grine en liten skvett. Men må det være akkurat i dag? Er ikke kjærligheten akkurat like fin onsdag neste uke, eller fredag 15. juni?

Trenger vi virkelig en dag for å si til noen at vi er glad i dem?

Jeg har sagt til kjæresten min at jeg blir forbanna om han kjøper blomster til meg på Valentine's day.

Jeg vil mye heller ha en liten løvetann i mars enn en bukett med roser 14. februar, bare fordi det er obligatorisk.

I stedet skal jeg kjøpe blomster til han. Eller kanskje en snusboks, det tror jeg han blir enda mer glad for. Det hadde jeg blitt.

Men jeg venter i alle fall til mars.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags