Religion er makt og vi er vitne til at denne makten misbrukes stadig oftere. Hvor finner vi den «ekte og sanne» religionen i verden i dag? I Europa? I Asia? I USA Midtøsten, I USA?

Etterretningstjenesten har god oversikt over trusselbilde mot Norge. De mener at militant islamisme fremdeles utgjør den mest alvorlige terrortrusselen mot Norge og norske interesser. Mulige terroraksjoner vil føre til innskrenkede friheter og enda sterkere fremmedfiendtlige krefter.

Jeg frykter at det er noe vi kommer til å se mer av i vårt fredelige Norge.

Danmark ble i helgen rammet av en person som angrep et debattmøte om ytringsfrihet på kulturhuset Krudttønnen der Muhammed-tegneren Lars Vilks deltok. Fredag 27. februar arrangerer Universal Tolerance en karikaturutstilling og et seminar om ytringsfrihet i Drammen Teater, hvor blant annet Vebjørn Selbekk og undertegnede skal delta.

For å forhindre denne negative utviklingen er det viktig å bygge broer. Det høres ut som en klisjé, men det har aldri vært så viktig å skape arenaer for diskusjon som nå. Sammen skal vi verne om våre felles verdier og trygge vårt fredelige Norge.

I fjor var jeg medarrangør for en demonstrasjon i Oslo mot ekstremistiske holdninger i Norge. Det var et historisk veiskille for muslimer.

For første gang samlet flere tusen muslimer seg for å vise samhold mot de mørke kreftene som har fått lov til å farge verdens nest største religion med et destruktivt budskap.

I 2010 samlet en gjeng unge fanatikere seg for å demonstrere mot Mohammed-filmen «Innocence of the Muslims». Gjengen er nå mer kjent som den såkalte «Profetens Ummah».

De etablerte trossamfunnene var fraværende i den offentlige diskusjonen etter demonstrasjonen.

TV 2-reporteren Kadafi Zaman kommenterte det svært treffende: «Arenaen ble overlatt til en gjeng unge fanatikere. Nå forsøker disse konvertittene, bandittene og andre nyfrelste ekstremister å kuppe rollen som Islams sanne ansikt i Norge».

Som muslimer flest har også jeg opplevd karikaturer av min profet som sårende. Men i et demokrati er det ytringsfrihet. Da må en også å tåle det som kan oppleves som støtende uten å ty til vold og trusler. Ytringsfrihet og pressefrihet er grunnleggende rettigheter i et liberalt demokrati.

Ord skal møtes med ord. Grunnlovens § 100 blir holdt fram som et skjold hver gang noen har gått løs på svake grupper med fordomsfulle ytringer.

Min religion, Islam, oppfordrer ikke til menneskedrap, hat eller sekterisk vold. En religion som oppfordrer til menneskedrap og hat er ikke min religion. Et trossamfunn som oppfordrer til sekteriske voldshandlinger er ikke mitt trossamfunn. En Gud som diskriminerer er ikke min Gud!

Det er vondt å se at ekstremistiske grupperinger som til de grader har misforstått Koranens budskap skal stå og representere Islam.

I dagens situasjon trenger vi ikke flere honnørord. Vi trenger politikere og religiøse ledere som kan stå opp for våre fundamentale rettigheter. Den viktigste av dem er ytringsfriheten. Det må settes mer fokus på kunnskap og kompetanse mot ekstremistiske miljøer.

Skole-hjem samarbeid med koordinering av offentlig tjenester må prioriteres for å forebygge radikalisering og rekruttering gjennom blant annet internett.

Det er viktig å tørre å debattere Islam saklig og med innsikt og ta opp forskjellige sider ved denne religionen. Vi nordmenn er heldig som har tros- og livssynsfrihet.

Men med frihet følger også retten til å fritt praktisere sin tro.

Jeg er tilhenger av å bruke humor og satire som religionskritikk og ønsker derfor å avslutte med en vits:

«Traff en muslim fra «Profetens Ummah» som sa han hadde hele Koranen på CD. Jeg spurte om han ikke kunne brenne en kopi til meg? Da var helvete løs.»

LES OGSÅ: