Gå til sidens hovedinnhold

Brexit – partidemokratiets krampetrekning

Artikkelen er over 5 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den liberale eliten har reagert med sjokk og vantro på britenes nei til fortsatt å være underlagt EUs overnasjonale lover og regler. De sår tvil om folkeavstemninger er hensiktsmessige verktøy for å skape opplyste og informerte borgere:

Brexit-kampanjen var drevet fram av en uheldig allianse av nasjonalisme, innvandringsskepsis og sosial misnøye. Følelser og demagogi tok innersvingen på saklige argumenter og debatt. Flertallet av briter ante derfor knapt hva de stemte på i et så komplisert spørsmål som Storbritannias forhold til EU.

LES OGSÅ: Styrker forsvarsevnen

For EU–motstandere vitner en slik analyse av Brexit bare om elitens masseforakt og bedrevitenhet. De som nå feirer Brexit som en seier for nasjonal suverenitet bør midlertid betenke at kravet om lignende folkeavstemninger i andre EU-land like mye er et uttrykk for partidemokratiets siste krampetrekninger:

I de siste 40 årene har valgdeltakelsen og medlemskapet i politiske partier i Europa utviklet seg omvendt proporsjonalt med velstandsveksten.

LES OGSÅ: Lykke til, klimafornekter Jon!

Mens partiene har fått sine medlemstall mer enn halvert, er forbruket fordoblet. Da velstandsveksten i stor grad har vært lånefinansiert, er ikke bare husholdningene nedtynget i gjeld. De europeiske skattestatene er også omdannet til skyldnersstater, som gjennomfører sparetiltak og budsjettinnstramninger for ikke å sette overstyr tilliten i de internasjonale kredittmarkedene. De avgjørende politiske beslutninger fortaper seg i et internasjonalt finansdiplomati hinsides transparens og common sense.

Den irske statsviteren Peter Mair har innsiktsfullt beskrevet denne uthulingen av demokratiet: De tradisjonelle, regjeringsbærende folkepartiene med styringsambisjoner trekker seg vekk fra velgerne, og de forsmådde velgerne vender seg mot populistiske partier som foregir å representere opinionen.

LES OGSÅ: Radikalisering av unge

Brexit er en forsmak på hva vi kan vente oss av tragikomiske farser når den demokratiske sprekkdannelsen forsøkes tettet igjen ved folkeavstemninger, der både vinnere og tapere tilsynelatende har problemer med å ta resultatet på fullt alvor.

FLERE AKTUELLE MENINGER:

* Bidrar DT til integrering og inkludering eller segregering og parallellsamfunn?

* Der følelsene seiret

* Vi har gjort leksa vår!

Kommentarer til denne saken