Gå til sidens hovedinnhold

Vil vi gi bort folkets arvesølv?

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

16. mars skal Stortinget behandle regjeringas forslag om at Norge skal innlemmes i EUs Energiunion. Dette er aktuelt fordi EU vil ha den inn i EØS-avtalen.

Får regjeringa sin vilje innebærer det at våre energiressurser i stor grad vil bli forvaltet av EUs energibyrå Acer. 

Energiunionens formål er å lage et felles nett for både gass og strøm i EUs Europa, der nasjonale hensyn ikke skal tas. EU-kommisjonens mål er økt overnasjonalitet.

Det er all mulig grunn til å frykte at Norge vil måtte importere europeisk strømpris og en av konsekvensene vil være at kraftkrevende industri mister sin viktigste konkurransefordel.

Også strømprisen til folk flest vil kunne stige til europeisk nivå. I tillegg kommer jo vår høye nettleie, noe som ikke er vanlig i EU-land. Acer skal bestemme reglene for når strømmen skal flyte den ene eller andre veien gjennom eksportkablene. EU-byrået vil også bestemme hvem som skal betale ved uenighet og det er tvilsomt om Norge kan stanse eksportkabler ut fra nasjonale hensyn.

Regjeringa legger opp til at myndighetsavståelsen til EU skal kunne avgjøres av Stortinget med alminnelig flertall, med den begrunnelse at avståelsen er «ikke inngripende».

Men dersom Norge skal gi fra seg råderetten over norsk kraft, er det en åpenbar suverenitetsavståelse som må behandles i tråd med Grunnlovens §115, med krav om tre firedels flertall.  Grunnloven slår som kjent fast at Norge ikke kan avgi suverenitet til et internasjonalt organ landet ikke er medlem av.

Respekten for Grunnloven og demokratiet må ikke tillate en tilsidesettelse av Grunnloven i denne saken.

Leder for avdelingen for konstitusjonell rett ved Universitetet i Oslo, jussprofessor Eivind Smith, har betegnet framgangsmåten som en omgåelse av kravene for suverenitetsavståelse i Grunnloven. EUs Energiunion ved energibyrået Acer vil innføre overnasjonale ordninger i Norge. Norge overlater dermed makten til et EU-organ som Norge ikke er medlem av.

Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Peter Ørebech, mener dette strider mot Grunnlovens §1 og at stortingsrepresentanter som går imot at §115 skal brukes dermed bryter Grunnloven.

I en kronikk i Klassekampen 5. januar skriver jussprofessorene ved Universitetet i Bergen, Eirik Holmøyvik og Halvard Haukeland Fredriksen, blant annet: «Om tilknytning til EUs indre marked for energi tjener Norges interesser er et politisk spørsmål. Vår bekymring er at regjeringen tar for lett på de konstitusjonelle spørsmålene denne saken reiser. De kreative og til tider anstrengte rettslige vurderingene som gjøres i denne og andre saker for å unngå bruk av §115 bidrar til å tilsløre realitetene i Norges tilknytning til overnasjonale EU-byråer.»

Regjeringas kontroversielle forslag har skapt debatt over hele landet.

Et enstemmig fylkesting i Nordland krever: «Ingen suverenitetsavståelse til EUs energibyrå Acer». Videre: «Nordlands fylkesting mener krafta skal brukes til å utvikle landet, ikke selges til høystbydende som en hvilken som helst vare».

Fylkestinget i Telemark har i desember gjort et tilsvarende vedtak. Og i en meningsmåling utført av Sentio i november sier 44 % nei til norsk tilslutning til EUs Energibyrå, mens bare 18 % er positive.

LES OGSÅ: Til og med forlaget ble overrasket over Petters suksess

Kommentarer til denne saken