Fotballens lojalitetsprogram

Illustrasjon: Karl Gundersen

Illustrasjon: Karl Gundersen

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerMinusgradene klamrer seg fast og den forbannede snøen blir ikke borte. Men fotball skal vi ha. Den altfor tidlige seriestarten i den øverste divisjonen i år har allerede hatt parodiske konsekvenser, med snøfresing, utsatte kamper og forbanna supportere på langtur, og personlig må jeg si at alt dette til en viss grad har knust mine normalt våryre og nyforelskede følelser for norsk toppfotball.

Det er under slike terminlistefaglige parodiske omstendigheter vi blir nødt til å minne oss selv på hvorfor vi tross alt elsker disse fotballgreiene.

Klubbfølelse, lokalpatriotisme og skjebnefellesskap er noen av grunnene. Er det ikke deilig å ha noen å hate? Elsker du Godset, så hater du 3050. Eller motsatt.

Det er faktisk viktig at det gjør vondt noen ganger hvis lykkefølelsen skal være maksimal.

SPALTISTEN: Sven Ove Bakke (f. 1975) er lørdagsspaltens innflytteralibi. Han er tidligere profilert musikkskribent og kommentator i Dagbladet, jobber nå med markedsføring, PR og kommunikasjon og har bodd i Drammen de fire siste årene.

SPALTISTEN: Sven Ove Bakke (f. 1975) er lørdagsspaltens innflytteralibi. Han er tidligere profilert musikkskribent og kommentator i Dagbladet, jobber nå med markedsføring, PR og kommunikasjon og har bodd i Drammen de fire siste årene. Foto:

Godsets fantastiske høstsesongen i fjor ble mye bedre av at vårsesongen hadde vært møkk. Det er som når Marcus Pedersen endelig scorer etter en lang måltørke, det er nesten enda bedre enn når han bare bøtter dem inn. Nesten.

Jeg debuterte i disse spaltene for snart to år siden med å skrive om nettopp fotball, klubbtilhørighet og patriotisme.

Min hjemby Kongsvinger vant retten til å spille cupfinale i 2016 etter en – for meg, i hvert fall – fantastisk kveld på Marienlyst, men siden har det vært nedtur, nedtur, nedtur for KIL, med spill og sjanser langt unna både Ullevaal og eliteserieplayoff. I England holder jeg med Leeds, det er ofte et sant helvete.

Og hva gjelder Godset, så har jeg bruntrøyeantipatier helt tilbake fra 80-tallet, så det å være hverdagsblå har vært et enkelt valg som innflytter.

Men så har Mjøndalen Vegard Hansen, som byr på seg selv og er treneren i Norge som har den aller beste hjerte/smerte-patosen av alle. «Det er ikke kreft, dødsfall eller syke barn – men det er alvor likevel», som han skrev om de store fotballfølelsene sin DT-blogg nylig. Vanskelig å ikke like fyren. Og så har bruntrøyene også Mads Hansen, som er mye bedre på Twitter enn på banen.

Og hvem savner vel ikke flere Elv Classicos som faktisk betyr noe i form av eliteseriepoeng? Hat og sympatisering på samme tid altså, meget forvirrende.

Da jeg nylig spurte fotballfolket på Twitter om å nominere de fremste norske klubbspillerne, kom det opp mange uomtvistelige kandidater.

Lars Vilsvik var selvsagt en av dem, en slik type som egentlig burde bli ordførerkandidat i Drammen i 2019, hvis ikke St. Olavs Klub skulle finne på å snappe ham opp på fri transfer ved kontraktens utløp.

Selv har jeg et bankende hjerte for KILs stopperlegende Vidar Sanderud, mens navn som Svein Mathisen, Geir Henæs, Gunnar Aase, Roar Strand, Frode Kippe, Morten Skjønsberg, Daniel Berg Hestad og Tom Lund var andre som ble nevnt. Ta sistnevnte, hvis statue foran Åråsen er et yndet pissoar for tilreisende Vålerenga-fans. De hater alt LSK står for, nesten mer enn GodsetUnionen hater 3050, men innerst inne tror jeg selv de mest imbesile medlemmene av Klanen har massiv respekt for Tom Lund. Han spilte bare på feil lag.

Til sjuende og sist handler disse emosjonelle berg-og-dal-banene man opplever som fotballfan mye om én bestemt følelse: Lojalitet.

Jeg er stuck med Kongsvinger og Leeds samme hvor mye jeg måtte sympatisere med Strømsgodset og Tottenham, det er opp- og avgjort for alltid. Men fotballens lojalitetsprogram handler også om å identifisere lojalitet og glød og autentisitet i hele fotballandskapet, også hos fiendene. Det er bra folk på begge sider, for å låne noen ord fra en kjent nåværende president.

Lojalitet er bensin på fotballflammen, den får oss alltid til å føle noe, også når vi står på tribunen med frosne følelsesløse fingre og jubler for Lars Vilsvik og forbanner Norges Fotballforbund.

LES DE SISTE LØRDAGSSPALTENE HER:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags