Mirakelet i Drammen

UTSIKT: Fra De Eldres vei i Bragernesåsen har man fin utsikt over byen.

UTSIKT: Fra De Eldres vei i Bragernesåsen har man fin utsikt over byen. Foto:

Av
DEL

MeningerNei, det er verken Strømsgodsets gode innsats i Norgesmesterskapet i 2018, eller at det er kommet en ny benk ved en bussholdeplass på Åskollen jeg sikter til. Ei heller Mjøndalens opprykk, eller at Marienlyst-området ikke ble utbygd med blokker. Men elvebyen Drammen har definitivt noe ingen andre har, så bor du her, kan du være stolt. Og hører man til et helt annet sted og begir seg til Drammen, er det én ting en absolutt ikke skal miste; ja det er rett og slett verdt å ta turen fra både Oslo, Strømstad og kontinentet for å oppleve det jeg vil beskrive som et mirakel av en opplevelse.

Tar jeg for sterkt i? Mirakel er jo et kraftfullt uttrykk, og noen jomfrufødsel har ikke skjedd på Bragernes – meg bekjent, i alle fall ikke i min krets. Det er heller ingen som har lyktes særlig med å gå på Drammenselva, så vidt jeg har erfart. Så la oss derfor komme til poenget; jeg snakker nemlig om mirakelet Bragernesåsen.

I 1996 kom boken «Eventyret om Bragernesåsen» ut, og snakk om treffende tittel. For turstiene i åskanten er et eventyr for alle som interesserer seg for å sette foten utenfor TV-sfæren i heimen. Ja hvis du er ørlite interessert i å røre på luksuslegemet ditt, er det knakende god kvalitetstid å ta for seg Per Otto Borgens artige bok – før du drar til skogs. Vil du låne boken, får du sette deg på venteliste på det gedigne Drammensbiblioteket, men frykt ikke; mens du venter, tar jeg deg med på en liten runde i mirakelåsen.

For Bragernesåsen består altså av et eldorado av turstier og småveier som jeg ikke tror det finnes maken til noe sted. For tett innpå bykjernen ligger den frodige – men slik har det ikke alltid vært – åsen der og tilbyr sine herligheter. Ja jeg vil hevde at dette er Drammens – delvis uoppdagete – turistattraksjon nummer én , for her kan man finne et utall av superkoselige stier, og svært mange av dem ligger i selve åskanten, slik at man, mens man traver i vei, har den flotteste og mest spektakulære utsikt over fjorden, elva, byen og dalføret.

Jeg må – med skam å melde – bare innrømme at jeg knapt har oppdaget dette eventyrlandskapet før i fjor. Det var en utrolig opplevelse, og jeg spør meg om det ikke finnes også en god del andre drammensere som er i min åsenflaue situasjon? Vel, vi vet kanskje om noen av disse stiene, De Eldre vei og Thurmannsvei, men bruker vi dem? Jeg kan uansett oppfordre dere alle til å invadere marka. Helst i morgen. Det er ledig.

Les også: Arild (74) innførte «hilseplikt» i Thurmanns vei: – Nå hilser alle

Er så vi drammensere bevisste på den helt unike muligheten som finnes så utrolig nær oss? Jeg tviler på det, for det er ikke så alt for mange som er å se på de trivelige stiene. Riktignok tar nok noen turen – helst i bil – opp Spiralen på en riktig fin godværssøndag, men andre dager kan du nesten ha åsen for deg selv. Er det tåke, skumring eller snevær kan man få seg en fabelaktig og trolsk opplevelse uten at man går i kø, men selvsagt er det ekstra storslått å bevege seg der oppe på de solrike og fine dagene – ja både sommer som vinter.

Her oppe i eventyrskogen har vi en turistattraksjon i superklassen. Ja hvilken annen by har egentlig noe lignende? Jeg slenger ut; ingen! Rent egoistisk sett burde jeg vel egentlig ikke skrevet dette, for det er besnærende å ha dette området nesten for seg selv. For det å ferdes i Bragernesåsen og marka er rett og slett helsebringende. Fysisk og mentalt. Det vet alle som har blitt bitt av denne kraftfulle basillen som aldri vil slippe taket, ja man risikerer rett og slett å bli kronisk avhengig. Og når en har dette drømmelandskapet bare få minutter fra torget, ja da er åsen en unik mulighet.

Les også: – De som ødelegger mest er halvgamle mannfolk som skøyter

Kommunen skal selvsagt ha ros for å vedlikeholde stiene i åsen og i hele Drammensmarka. Det koster. Men for å gjøre et jafs tilbake i tid, så er det en gjeng privatfolk vi virkelig har å takke. Lenge var Bragernesåsen (tidligere Tveterfjeld) nemlig i privat eie, ja helt til formannskapet i 1838 kjøpte åsen og «Bragernes Grunde» på auksjon for 21 400 kroner. Dermed overtok kommunen områdene etter en av Drammens betydeligste forfedre; Peder von Cappelen, som ble den siste private eieren av beitemarken i åsen.

Men Tveterfjeld var den gang gold og ubeplantet og lå der som en uinntagelig steinur. Prokurator og senere ordfører Elieson tok imidlertid grep og satte i gang et sagnomsust beplantningsprosjekt da han kjøpte inn 100 kirsebærtrær fra Tyskland og danderte dem rundt i åsen. Men geiter og guttegjenger skal ha sørget for at kirsebærprosjektet ble kortvarig. Senere fulgte imidlertid nye tiltak for å forskjønne åsen, og frem til 1917 ble det plantet opp til 2000 trær årlig, totalt ca. 100 000 trær av ulik type.

Takket være private initiativ og midler, ble det i siste halvdel av 1800-tallet satt i gang med bygging av stier og veier, og flere av byens ledende menn, Album, Wriedt, Wulfsberg og Thurmann, bidro sterkt. Fjeldstien (Zik-Zak-en), dagens Albumstien, fra Bergstien til Åspaviljongen, var den første stien som ble anlagt. Senere ble en rekke prosjekter satt i gang – til stor glede for senere generasjoner. Så finn din egen favorittur, eller sleng deg med på min hemmelige eventyrrute; fra Strøtvet opp mot Kloptjern, Kanonveien mot kaffe og vafler på Spiralen, videre vestover mot Jutultønna, stien ned til Trekanten med Hans Hansen-statuen og deretter avslutningen langs den spektakulære Thurmannsvei tilbake mot Åspaviljongen. Et mirakel av en rute. God tur!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags