Helgheims uverdige regnestykker om innvandring

Av
DEL

LeserbrevHvor mye koster hver enkelt av oss samfunnet? Det er umulig å regne ut.

Et menneskeliv kan ikke oppsummeres i et økonomisk regnestykke. Det offentlige har utgifter ved at vi fødes, går i barnehage og på skole, tar en utdannelse, benytter velferdsgodene, blir syke, får behandling, mottar pensjon og havner på pleiehjem. Men samtidig betaler vi skatt, moms og avgifter. Vi produserer gjennom et langt liv. Kanskje regnestykket går i null for de fleste av oss?

Det samme gjelder for de som flytter til Norge. Mange av dem har en utdannelse når de kommer hit. Det innebærer reduksjon i statens utgifter. Det er et skrikende behov for arbeidskraft i mange yrker. Uten innvandrere stopper mye av Norge opp.

Det blir derfor helt galt å sette opp regnestykker slik Jon Helgheim gjør i Drammens Tidende. Kanskje han selv har kostet den norske stat åtte millioner etter endt liv? Men forhåpentligvis har han bidratt med minst like mye inntekter?

Det er riktig at arbeidsledigheten er større blant innvandrere enn etniske nordmenn, men andelen innvandrere i arbeid i Drammen har økt med 3.000 på 10 år. Det er ikke riktig at alle innvandrere fra Asia «skiller seg svært negativt ut og deltar i mye mindre grad i arbeidslivet», slik Helgheim mener. Statistikken viser at innvandrere fra flere land i Asia er svært aktive på arbeidsmarkedet og betaler mye i skatt, slik at regnestykket går i pluss for Norge.

Innvandring er ikke nødvendigvis negativt, men sikrer vår velstand, muligheter for omsorg og øker kommunens inntekter. Andelen norskfødte med innvandrerforeldre som fullfører videregående opplæring er høyere enn i hele befolkningen samlet, viser en undersøkelse i Drammen. Det lover godt for framtiden.

Det er riktig som Helgheim sier at vi «ikke skal lytte til de som skjønnmaler situasjonen», men vi skal heller ikke lytte til de som svartmaler situasjonen fordi det er noen innvandrere som ikke lykkes i Norge. Det å skjære alle innvandrere over en kam er uverdig en stortingspolitiker.

Når det gjelder behandling av andre mennesker er det sjelden økonomiske kalkyler er den riktigste målestokken. Ofte teller medmenneskelighet mer; omsorg for de svake, asyl for forfulgte, foreldreløse barn og andre sårbare mennesker som skal få hjelp. Slik skal vi behandle mennesker som er født i Norge.

Det å hjelpe nødlidende mennesker uansett hvor de kommer fra, blir ofte et økonomisk tapsprosjekt, men en menneskelig lønnsom aktivitet. Vi må ikke glemme at vi alle bor på samme klode.

Er det dårlig integrering om nye statsborgere tjener gode penger, betaler skatt, oppfører seg lovlydig og skikkelig, men ikke har samme livsmønster eller religion som etnisk norske? Det er ikke dårlig integrering om hinduer går med sin turban i tempelet, og samtidig serverer gratis indisk mat til fattige i Oslo/Lier og snakker litt gebrokkent norsk. Det er ikke gal integreringspolitikk om Den katolske kirke i Drammen må ha messer på forskjellige språk fordi innvandrerne liker å tilbe Gud på sitt morsmål.

«Vi må tåle at minoriteter har meninger og teologiske standpunkt som strider mot de rådende samfunnsnormer og som går på tvers av våre likestillingsidealer,» sier statsminister Erna Solberg: «Faktisk ligger det i sakens natur at minoriteter vil stå for ting som er upopulære i storsamfunnet.»

Mangfold er god integrering, så lenge folk følger norske lover og respekterer hverandre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags