Da var KrFs beslutning kommet. De ønsker å forhandle med høyresiden først. Og som et Høyre-medlem, er det jo såklart en god nyhet. 

Men, som man sier: en god nyhet kommer sjelden uten bismak. For et par dager før KrFs retningsvalg, kom min egen partileder med et skremmende utspill: abortretten var ikke lenger sikker. Den var blitt et forhandlingskort i regjeringssonderingene med KrF.

La meg gjøre en ting veldig klart: Selvbestemt abort er ikke et forhandlingskort. Det er ikke noe vi kan bytte mot lavere eiendomsskatt eller søndagsåpne butikker. Det er en rettighet tusenvis av kvinner har grått, kjempet, ja, til og med dødd for. Og den skal stå fast.

Nå skal det presiseres at det ikke er selve abortretten det stilles spørsmål ved. Den paragrafen KrF og Erna Solberg ønsker å endre, er abortloven § 2c. Den sier at et svangerskap kan avbrytes etter tolvte uke dersom barnet kan få "alvorlig sykdom".

På folkemunne kalles den "Downs-paragrafen". Og dette spiller abortmotstanderne på ved å legge ut bilder av seg selv med barn med Downs syndrom. Og ved å dele historier fra de familiene som valgte å beholde barn de visste ville ha alvorlige sykdommer ved fødsel.

Selvfølgelig skal familier få velge å beholde barn som får alvorlige sykdommer. Som så mange slike foreldre skriver: De kunne ikke sett for seg et liv uten sitt barn. De er takknemlige for at den norske staten legger til rette for mye - om ikke nok - hjelp til å gi barna gode liv der de får utfolde seg og få seg lettere jobber og hobbyer.

Men det er ikke diskusjonen her. Det er ingen som ønsker å frata familier muligheten til å velge og føde barn med alvorlige sykdommer. Det er, derimot, et ekstremt mindretall som ønsker å frata kvinner muligheten til å velge å ikke føde dem.

Jeg synes det er trist hvordan flere - inkludert min egen partileder - bagatelliserer de vanskelighetene familiene som velger å beholde barna opplever. Mange må gå delvis eller helt ut av jobb for å være omsorgsgiver. De opplever det som stressende, krevende.

Én ting er om familier med god økonomi og gode nettverk får beskjeden om at deres barn vil få alvorlige sykdommer, som Downs syndrom. Da er det muligens lettere å se hvordan det er enklere å oppfostre disse barna i gode, trygge omgivelser.

Les også: Det nådeløse regnestykket

Det er en helt annen ting dersom moren er heltidsstudent med 0 i inntekt i en ukjent by. Eller en mor uten familie, med lite nettverk som kan hjelpe til. Eller, kontroversielt nok, en familie med god økonomi og gode nettverk som likevel kommer frem til at de ikke har kapasiteten til å ta vare på et slikt barn.

Jeg synes KrFs argumentasjon er merkelig. De mener at de står opp for barnets rettigheter. Jeg ville trodd at barnets rettigheter best blir ivaretatt ved at de alvorlig syke barna blir født inn i familier som kan ta vare på dem, og som selv har tatt valget om at de ønsker å beholde barnet. Slik sikrer du at barnet får en god oppvekst i en familie som ønsker barnet. For hva kan vel være verre enn å leve med vissheten om at du var uønsket?

Tiden der staten skulle fortelle hva kvinner skal og ikke skal gjøre med kroppen sin, er over. Religion skal ikke få påvirke hvilke rettigheter mennesker har. Ei heller skal enkeltpersoner, eller en liten gruppe av dem, få bestemme hva halve Norges befolkning skal gjøre med sine kropper.

Høyres politikk er klar. På landsmøtet i 2012 stemte vi imot partiledelsen, og for norske kvinners selvbestemmelsesrett. Det bør partiledelsen respektere. Det er partiets offisielle politikk, og å bryte med den er å lyve til de tusenvis av menneskene som stemte på Høyre for å få mer selvbestemmelsesrett og frihet - og som i allefall ikke ønsker mindre. 

Så, kjære leser, vit at vi i Drammen Unge Høyre står opp for din rett til å velge. Den retten skal ikke noen få frata deg så lenge vårt moderparti har makten. Det skal vi kjempe for, hver dag som kommer.