Den fordømte perfeksjonismen

Emilie Ullern Braathen.

Emilie Ullern Braathen.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

MeningerDagens samfunn er utseendefiksert. Sykt utseendefiksert. Alt skal være perfekt, og det som vises utad er bare en fasade. Jeg er så sliten. Jeg er så sliten og lei av alt fokuset på kropp og utseende.

I fjor gjennomgikk jeg en stor ryggoperasjon, som ga meg et arr over hele ryggen.

Etter tidligere operasjoner har jeg også andre arr forskjellige steder på kroppen.

Jeg har fått mange spørsmål om hva jeg tenker om dette.

Hvordan skjuler du de?

Mitt svar er: Jeg viser de fram. Kanskje er jeg skrudd sammen på en merkelig måte, men jeg elsker det faktum at jeg ikke ser ut som alle andre.

«Så kjedelig å ha en rygg uten arr,» tenker jeg noen ganger.

LES OGSÅ: Generasjon prestasjon

Kroppen skal funke

Min teori er at på grunn av alt fokuset på utseende generelt, glemmer man hva en kropp egentlig skal brukes til. Den skal funke, og den skal være frisk.

Kroppen min er så absolutt ikke frisk, og mitt største ønske er ikke at den på utsiden skal være perfekt. Det er at den skal funke på innsiden.

Dagens ungdom er jo «generasjon prestasjon». Vi skal være fantastiske på alle arenaer, og helst gjøre dette feilfritt. Skole, utseende, popularitet, trening – alt skal mestres.

Dette presset kommer ofte innenfra, og det ender mange ganger med psykiske plager for den det gjelder. Hvor grusomt er ikke det?

LES OGSÅ: Dillball

Rose hverandre

Jeg tror at hvis man har det bra med seg selv og aksepterer sine styrker og svakheter, da har man kommet langt allerede. I livet vil det komme utfordringer, både store og små. Hvordan skal man takle dette dersom utseende og perfeksjon er noe man bruker all sin tid på?

Selv om samfunnet har sin innvirkning på vår tenkemåte, er det til sjuende og sist seg selv man må jobbe med. Det går an å flytte fokuset bort fra det materielle, og over på det som faktisk betyr noe her i livet.

La oss gi flere komplimenter og rose hverandre for det gode vi gjør. La oss flytte fokuset over på det positive ved oss selv, og ikke det negative.

Jeg tror rett og slett vi må bli flinkere til å rose de egenskapene vi har, og ikke alltid ha det ytre i tankene.

LES OGSÅ: Mamma uten baller

Aksept, kjærlighet og forståelse

Så vær så snill skoler, arbeidsplasser, enkeltpersoner – snakk om selvfølelse, egenverd og selvtillit. Tør å snakke om vanskelig temaer, tør å ta opp konsekvenser av å ikke føle seg god nok, tør å si ifra dersom noen man kjenner sliter med dette.

En bra verden er en verden fylt av aksept, kjærlighet og forståelse. Vær åpen for mennesker uansett hvilken religion, legning, hudfarge, kroppsfasong eller hvilket utseende de har.

Det kan ikke fortsette som nå.

ANDRE MENINGER:

0, 130, 170 eller 230?

«De er individer, de er fedre, mødre, de er søstre og brødre»

Tortur av dyr er galt 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags