Livet har sol- og skyggesider, men av og til kan veien ut av håpløsheten være lang og kronglete

Av
DEL

MeningerOla Bremnes skrev en gang en tekst som har brent seg fast i hjerterota. For meg handler sangen om å få hjelp til å finne retning i livet. Noe som kan være et lys i et mørke eller håp i en kaotisk hverdag. Livet har sol- og skyggesider, men av og til kan veien ut av håpløsheten være lang og kronglete. Da kan det være betimelig å spørre: «Har du fyr, har du løkte langs din vei? Har du fyr, et signal om riktig lei?»

De som havner utenfor

De fleste av oss lever ordnede liv med stabil økonomi, familie, jobb og venner. Samtidig eksisterer det mennesker som har havnet utenfor samfunnet. Det kan handle om rus, psykiatri, angst, depresjon og andre forhold som gjør at livet oppleves mørkt. Oppe i dette lever det pårørende som på mange måter er signifikante for dem som sliter, samtidig som de skal forsøke å leve normale liv.

Det finnes ordninger i samfunnet som skal ivareta den som sliter, men vi ser gang på gang at samfunnet ikke makter å finne veier som kan føre til et bedre liv for dem som trenger det. La oss ta et eksempel med et menneske som har bukket under for rus.

Dette er en sykdom som rammer den syke, men også omgivelsene. Pårørende kan oppleve gjentatt kontakt med politi, fastlege, kommuneoverlege, LAR- team, helseteam, kriseteam, lukket avdeling i tillegg til å måtte forholde seg til et menneske som av og til er i psykose. Dette resulterer i dobbel familiekrise. Krise for den syke og sterk begrensning i livskvalitet for de pårørende. En familie kan på bakgrunn av dette oppleve sorg, fortvilelse, oppgitthet, skyldfølelse, skam, redsel og likegyldighet. Denne cocktailen av følelser kan lamslå et menneske, og gjøre en syk.


Rusmisbruk rammer også de rundt

Rusmisbruk rammer ikke bare den som har bukket under for misbruket. Tenk på moren eller faren, og i mange tilfeller begge, som opplever år med søvnløse netter. Spørsmålsrundene i hodet blir etterhvert for mange en sann plage.

Hvor gikk det galt? Hva kunne jeg gjort? Hvorfor var vi ikke der for deg når du trengte det som mest? Skyldfølelse kan spise deg opp, rive deg i filler og gjøre deg konstant kvalm og opprørt. Redselen for det ukjente nummeret som ringer, kan i seg selv være svært belastende. Er det presten, lensmannen eller legen som forteller at den du er så glad i, er dø? Uvissheten, den altoppslukende helvetetilstanden. År etter år!

I Norge svikter ettervernet for den rusavhengige. I kommunene finnes det ikke etablerte instanser som kan hjelpe den syke og pårørende gjennom det byråkratiske mylderet. I krise trenger mennesker veivisere. De trenger en los som kan vise stien, angi en retning, og gi håp og støtte.

Omsorgslos

Kommunene trenger en omsorgslos, og det er det Øvre Eiker Arbeiderparti skal gi innbyggerne dersom vi kommer i posisjon. Vi skal sørge for at det blir etablert et apparat som kan lose mennesker i ulike livsfase til en fruktbar og givende vei hvor det er lys.

Øvre Eiker Arbeiderparti skal sørge for at de som trenger det, får hjelp til å finne «ei lampe som gløde i mørket» og som loser folk ut og frem. Altfor mange møter en offentlighet som ikke evner å gi hjelp eller koordinere innsatsen rundt et menneske som er i behov av akutt og relativt langvarig bistand. Ofte står man på stedet, hvil i møtet med offentlige kontorer og instanser, og i dette tidsvinduet, tikker klokka. Fort!

Arbeiderpartiet har alltid lagt opp til å favne om hele bredden av folket, men især de som sliter og som trenger fellesskapet. En omsorgslos er ikke en gave fra fellesskapet, men snarere et løfte om at samfunnet skal stille opp for enkeltindividet når det trengs. Dette har kjennetegnet tankene og fortellingen om Norge. Dette skal bli virkelighet i Øvre Eiker!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags