Gå til sidens hovedinnhold

Satser på IKT og helse

Artikkelen er over 5 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Helse og omsorg står for en stor andel av både kommunenes og statens budsjetter. Det investeres årlig store summer både i nye bygg, ny teknologi og ny kompetanse for å møte pasientenes behov. Men vi har fortsatt mye å hente på å ta i bruk mer teknologi, og ikke minst å samordne den bedre.

IKT, eHelse, mHelse og velferdsteknologi utvikles i raskt tempo. Det er i dag helt nødvendige verktøy for å nå målene om bedre helse og en mer moderne helse- og omsorgstjeneste.

LES OGSÅ: Hvem bestemmer i Sande kommune?

Det vil gi en enklere hverdag for folk flest, pasienter og helsepersonell, samtidig som det styrker kvaliteten i behandlingen og pasientsikkerheten. For å utvikle og ta i bruk ny kunnskap og forskningsresultater innen helse og omsorg, må vi også satse mer på utdanning. Det er derfor gledelig at det i revidert statsbudsjett ble enighet mellom Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre om å opprette 200 nye studieplasser til nettopp IKT og helsefag.

Helseteknologi er et godt redskap for pasienter, som gjør at de kan være mer delaktig i behandlingen og mestre egen helse.

LES OGSÅ: «Så gjør vi så med de gamle vi har, gamle vi har..»

Forsøk med helseteknologi i utvalgte kommuner har vist at når pasienter med kroniske lidelser kan ta i bruk teknologi i hjemmet til egenmålinger, i samhandling med sykepleier og lege, så reduseres både antall sykehusinnleggelser og liggedøgn i sykehus.

Det er bra for pasientene, og gjør at vi kan bruke offentlige midler på andre gode formål, for eksempel forebygging.

LES OGSÅ: Fjordbyen kommer!

I behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan var helse- og omsorgskomiteen opptatt av at gode IKT-systemer er viktige verktøy for å få bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Helsepersonell skal ha verktøy som gir sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger (henvisninger, epikriser, legemiddelbruk, prøvesvar og røntgenbilder). Innbyggerne skal få tilgang til sikre digitale tjenester som gjør kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere, og tjenesten oppleves mer tilgjengelig.

Det trengs derfor utdanning på alle nivåer innen IKT og helse.

LES OGSÅ: Nå blir e-sigaretter tillatt

Ved Fakultet for helsevitenskap ved Høgskolen i Sørøst i Drammen har de bygd opp et solid fagmiljø innen velferds- og helseteknologi, sammen med lokalt næringsliv og en rekke kommuner. I tillegg har Papirbredden Vitensenter i Drammen nettopp IKT og helse som ett av sine satsingsområder. Ved NTNU Gjøvik har de bygd opp et nytt studie i ergoterapi med velferdsteknologi. I tillegg har de utviklet et større laboratorium for universell utforming. Fra i år er også helse kommet inn som et satsingsområde i Center for Cyber and Information Security (CCIS), for å sikre at sensitive persondata ikke kommer på avveie. I tillegg er biometri (personidentifisering via øyeteknologi) et nytt satsingsområde.

De to kunnskapsmiljøene i Drammen og Gjøvik samarbeider godt, både seg imellom og med andre. De er i ferd med å bygge en ny kunnskapsindustri innen IKT og helse, noe som er til glede og nytte for pasienter, og i tillegg er i ferd med å bli en betydelig næringsvei og eksportartikkel.

LES OGSÅ: Meldeplikt og innskrenking av frihet for vanlige folk i Lier, Drammen og resten av Vestregionen

Nye studieplasser innen IKT og helse en viktig mulighet for disse kunnskapsklyngene til å vokse videre.

Mange studenter ønsker å ta utdanning innen disse fagene. I tillegg er det mange ansatte i ulike sektorer som ønsker etter- og videreutdanning. Det er et ønske vi er svært fornøyd med at Stortinget nå vil innfri.

VIL DU HA FLERE LOKALE MENINGER? FØLG VÅR FACEBOOKSIDE.

Kommentarer til denne saken