Til Silva-Harper – Pårørende ved lindrende enhet føler seg verken sett eller hørt

Av
DEL

MeningerMed all respekt for at vi politikere i de forskjellige partiene har ulike syn og ulike fanesaker vi kjemper for, så synes vi den virkeligheten som presenteres av Høyre, ved representant Ana Maria Silva-Harper, i sitt innlegg i DT, er så langt fra den virkeligheten som ansatte, pasienter og pårørende opplever i dag. Vi ser oss derfor nødt til respondere på det.

Det har fram til 20. mai vært en egen skjermet lindrende enhet ved Drammen helsehus. Denne la flertallet i Bystyret før ferien ned i sin opprinnelige form. Tilbudet ble omorganisert, flyttet og er ikke lenger en skjermet enhet for pasienter som trenger spesialisert palliativ behandling.  Den tidligere avdelingen hadde sju plasser som var beregnet på pasienter med alvorlig sykdom, kort forventet levetid og behov for kompleks lindrende behandling. Ifølge de ansatte var det normalen at flere av disse plassene til enhver tid var belagt med pasienter uten behov for lindrende behandling.

Begreper og definisjoner

Før vi kan diskutere behovet for plasser og hvor mange pasienter som trenger tilbudet en lindrende avdeling retter seg mot, så må vi faktisk avklare hvilke begreper vi bruker, og hva de inneholder. Når Silva Harper henviser til nye tall der 41 av helsehusets 86 pasienter er i behov av lindrende behandling, så er det opplagt at vi bruker ulike begreper og definisjoner. 

Lindrende behandling kan deles i to grupper, ukomplisert- og komplisert lindring.  Den ukompliserte lindringen av plager i form av smerte, bivirkninger og ubehag skal kunne ivaretas av enhver sykepleier på en hvilken som helst avdeling. Den komplekse lindringen derimot trenger spesialisert kompetanse på spesialiserte avdelinger.

Det samme gjelder for døden. Den ukompliserte, normale dødsprosessen skal enhver sykepleier og avdeling kunne håndtere på en god og ikke minst verdig måte. Igjen krever den komplekse døden spesialisert oppfølging. Det er dette det handler om. Enkelt sagt så handler dette om forskjellen mellom det normale og unormale/komplekse.

Føler seg verken sett eller hørt

Det er jo helt opplagt at det per i dag ikke ligger 41 pasienter på Drammen helsehus med behov for kompleks lindrende behandling. Når administrasjonen velger å komme med slike tall så må det være legitimt å spørre om hva deres agenda er.  Er det å forsvare vedtaket de fikk igjennom eller er det å gi politikerne riktig informasjon som de kan basere sine vedtak på? En slik manipulering av tall er rett og slett skammelig.

Den gode prosessen som Silva Harper skriver varmt om tror vi neppe ansatte, pasienter, pårørende eller fagmiljøet kjenner seg igjen i. Ansatte ved lindrende enhet føler seg verken sett eller hørt.  Deres innspill i prosessen er alle som en fjernet med et pennestrøk.  Ikke engang da rådmannen skulle lage et saksfremlegg for bystyret lyttet rådmannen til fagmiljøet.  Hennes egen fagrådgiver ved lindrende enhet burde vært en naturlig samarbeidspartner i en slik prosess, hun var på intet tidspunkt involvert.

Både Høyre og Arbeiderpartiet henviser til god dialog med tillitsvalgte. Norsk Sykepleierforbund er den største fagforeningen ved lindrende avdeling. Det bør være et alvorlig signal når lederen for NSF Buskerud, Linda Lavik,  må gå ut i mediene samme dag som bystyret skal fatte sitt vedtak, og advarer mot det som er i ferd med å skje. Dette gjorde Lavik fordi de ansatte ved lindrende ikke opplevde seg hørt.

Pårørende ved lindrende følte seg overkjørt og ikke sett. De opplevde ikke å være deltakende verken i prosessen før eller organiseringen av selve flyttingen. De som sto med skoene på beina ble aldri spurt om de faktisk passet.

Ikke satt seg in i saken

Med all respekt for våre politiske motstandere tørr vi å hevde at ingen andre partier har brukt så mye tid på denne saken, og satt seg så godt inn i den som vi i FrP har gjort. Vi prøvde å advare, til ingen nytte. Hadde Høyre og Arbeiderpartiet satt seg så godt inn i saken som de hevder, så nekter vi å tro at de kunne stemme som de gjorde i bystyret.

Det vi advarte om er i full gang med å skje.  Henvendelsene fra både ansatte og pårørende er foruroligende. Oppsigelser og sykmeldinger er faktum. Dårlig fagdekning og utstrakt bruk av ufaglærte er hverdagen.  

Her skjermes ingen, heller ikke de pasientene som er i behov av kompleks lindrende behandling. I dag er det ufaglærte i pleien av disse pasientene.  I dag er det vakter der det ikke er sykepleier med kompetanse innen lindrende pleie på vakt.  Rådmannen garanterte at det ikke ville bli noen forringelse av kvaliteten, allerede nå betaler pasienter, pårørende og ansatte prisen.

Tillit og administrasjon

Vi er redd for at omorganiseringen kun er økonomisk motivert, og ikke tar utgangspunkt i optimalt tilbud for pasientene.

Vi blir opprørte når vi leser at Silva Harper «har full tillit til vår administrasjon», dette til tross for at vi dokumenterte flere unøyaktigheter og direkte feil i saksfremlegget.  Dette til tross for at administrasjonen holder tilbake informasjon som vi har etterspurt i flere runder, informasjon som var viktig og relevant for å kunne belyse faktum i saken.

På direkte spørsmål til Høyre i siste bystyremøte, om hvorfor de ikke var interessert i å få dokumentasjon på bl.a. endringer i bemanning, kompetanse og det reelle behovet, fikk vi det svaret vi alltid får fra den kanten: Vi må jo stole på rådmannen. 

Og der har velgerne et svar på forskjellen mellom Drammen Høyre og Drammen Frp: Vi i Frp setter oss inn i sakene utover det som står i rådmannens sakspapirer, vi stiller kritiske spørsmål og undersøker sakene. Vi gjør vår plikt som folkevalgte og driver politikk. Vi er ombudsmenn for innbyggerne og mener det er politikerne som skal bestemme tjenestenivået i kommunen, ikke rådmannen og hans stab.

Vi fremmet nok en gang i siste bystyremøte et forslag om at vi skulle stoppe opp, reversere nedleggelsen av den skjermede lindrende enheten og ta oss tid til å gå en runde til. Dette for å sikre dagens gode tilbud for en sårbar pasientgruppe og deres pårørende, og ta vare på et unikt kompetansemiljø. 

Vi står foran en kommunesammenslåing og vi burde gjøre en helhetlig vurdering av det fremtidige behovet for palliativ behandling i en ny og større kommune. Dessverre fikk vi verken Høyre eller AP med på dette.  Konsekvensene og de bekymringsmeldingene vi får, må vi som lokalpolitikere ta på alvor. Vi ser oss derfor nødt til å melde dette videre.

I denne prosessen er det tre tapere, pasientene, deres pårørende og de ansatte.   

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags