Vi må forberede oss på pandemi

PANDEMI-UTFORDRING: - en alvorlig utfordring er redsel og vaksine-vegring blant helsepersonell, skriver Jörn Klein om i dette innlegget.

PANDEMI-UTFORDRING: - en alvorlig utfordring er redsel og vaksine-vegring blant helsepersonell, skriver Jörn Klein om i dette innlegget. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I et intervju i februar listet Microsoft-grunnlegger Bill Gates opp tre hendelser som kan sette vår sivilisasjon tilbake: Atomkrig, klimaendringer og pandemi.

De to første prøver verden å gjøre noe med, men epidemier tar vi ikke alvorlig, sa Gates.  

En WHO-rapport fra mai 2016 fastslår at kun 65 av 193 land er i stand til å kunne oppdage og håndtere store sykdomsutbrudd. I tillegg til selve sykdommen, er en alvorlig utfordring redsel og vaksine-vegring blant helsepersonell.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Pandemi-beredskap

Beredskapsdagen, som Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) arrangerer hvert år i samarbeid med fylkesmennene i Buskerud, Telemark og Vestfold, Kystverket og NHO fokuserer i år på pandemi (og IKT-sikkerhet). Dagen foregår 11. mai på campus Vestfold.
 

FORBEREDT PÅ PANDEMI: Jörn Klein, førsteamanuensis i mikrobiologi ved Institutt for sykepleie- og helsevitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge og medlem av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), Faggruppe mikrobiell økologi.

FORBEREDT PÅ PANDEMI: Jörn Klein, førsteamanuensis i mikrobiologi ved Institutt for sykepleie- og helsevitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge og medlem av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), Faggruppe mikrobiell økologi.

Høyskolen er også i gang med å ruste opp studietilbudet for å møte de kommende pandemi-utfordringene, og underviser allerede i smittevernberedskap for studenter i strategisk beredskapsledelse.

Vi driver også forskning som vil kunne bidra til å bekjempe antibiotikaresistens på verdensbasis, samtidig som vi er opptatt av lokale tiltak som smitteoverføring på kommunale sykehjem.

Kan ramme også i Norge

Vi har lett for å tenke at pandemier er noe som rammer andre, langt borte fra oss selv, at det er sykdommer med mystiske navn og at de kun forekommer på det afrikanske kontinentet. Det er fundamentalt feil. 

En av de største truslene vi står overfor, er en influensapandemi.

En influensapandemi oppstår, når et nytt influensavirus dukker opp, som er i stand til å smitte direkte fra ett menneske til et annet. Hvis befolkningen ikke har vært utsatt for et slikt nytt virus fra tidligere, vil de ha liten eller ingen immunitet. Derfor kan sykdommen spre seg lett mellom mennesker over hele verden.

Dobbelt så mange syke

Under en influensapandemi er nesten alle mennesker over hele verden utsatt for smitte, og rundt 30 % av befolkningen blir syke.  Andelen av befolkningen som får sykdommen, er nesten det dobbelte av en vanlig sesong-influensa-epidemi. Antallet mennesker som dør av en pandemi, avhenger av hvor aggressivt det nye viruset er. 

Influensapandemier har komplekse og ofte katastrofale virkninger, med store samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser. 

De har en tendens til å gjenta seg i 1–3 sykdomsbølger med en varighet på 6–12 uker hver, over en periode på 1–2 år. I verste tilfelle vil antallet syke og døende mennesker overgå de tilgjengelige ressursene innen helsetjenestene, og knapphet på mange andre kritiske ressurser kan oppstå.

Da influensaen traff Frankrike

Ved årets sesonginfluensa måtte for eksempel flere franske sykehus utsette viktige operasjoner. Det er viktig å være klar over at dette ikke var et pandemi-virus, men en mildere type sesonginfluensa.

Helsearbeidere dropper å gå på jobben

Ved en pandemisituasjon med et influensavirus, som kan sammenlignes med «spanskesyken», kan det kommunale helsevesenet få en kritisk mangel på leger, sykepleiere, og andre helsearbeidere.  Redselen for å bli syk kan føre til at helsearbeidere slutter med å gå på jobb. Det største fraværet av helsepersonell, kan dermed opptre når behovet for helsetjenester er størst –  nemlig på toppen av pandemien. I tillegg vil behovet for ikke-pandemi-relaterte helsetjenester fortsette og sannsynligvis øke.

Vanskelige beslutninger må tas for å fordele de knappe medisinske ressursene, og både befolkning og helsepersonell vil trenge mental støtte og riktig informasjon.

Klimaendringer og immigrasjon

I fremtiden vil norsk smittevernberedskap møte mange utfordringer gjennom klimaendringer, økt reisevirksomhet og immigrasjon.  Nye typer sykdomsframkallende mikroorganismer og en økning av antibiotikaresistente mikroorganismer i samfunnet, vil stille høye krav til alle smittevernaktørene.

Helsefaglige organisasjoner, akademiske institusjoner, offentlige helsemyndigheter, politi og brannvesenet må i fellesskap utvikle egnede læreplaner og faglige retningslinjer.

NOEN AKTUELLE NYHETSSAKER FRA DT.NO:

* Trekkes fra markedet

* – Migrasjonsbølgen er en årsak til det økende byråkratiet

* Kjent kafé har skiftet ham
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken