Hun fikk en kraftig hjerneblødning og døde to dager senere. Vi stiller spørsmål ved om bemanningen var god nok, men lederen ved sykehjemmet tilbakeviser våre påstander.

Av
DEL

MeningerSpørsmål: «Min mor døde uventet på et korttidsopphold på sykehjemmet i sommer. Hun skulle være der i 4 uker for opptrening etter en komplisert hofteoperasjon. Det var mange vikarer i avdelingen på grunn av ferieavvikling, og hun var mye overlatt til seg selv. En dag falt hun stygt da hun forsøkte å gå på toalettet alene. Hun fikk en kraftig hjerneblødning og døde to dager senere. Vi stiller spørsmål ved om bemanningen var god nok, men lederen ved sykehjemmet tilbakeviser våre påstander. Må vi slå oss til ro med de svarene vi har fått, eller kan vi be noen utenfor kommunen vurdere saken?»

Svar: Det er forståelig at dere er usikre i en situasjon som dette. Mange pårørende strever med å få svar på spørsmålene de har etter et dødsfall. Spesielt når det skjer uventet og ikke har direkte sammenheng med den sykdommen og de helseutfordringene pasienten har.

Myndighetene har nå tatt dette på alvor etter at alle landets pasient- og brukerombud i flere år har påpekt at området må lovreguleres. Alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester har nå fra 1. juli i år har plikt til å varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser. Før 1. juli var det kun sykehusene som hadde en slik varslingsplikt, men nå må også alle kommuner sende varsel.

Plikten til å varsle inntrer dersom utfallet av hendelsen er dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker. Det kan for eksempel være at pasienten faller og skader seg, eller det blir gitt feil medisiner som får store konsekvenser. Varslingsplikten er også betinget av at «utfallet av hendelsen er uventet ut fra påregnelig risiko». Med denne begrensningen ser vi at det er en viss fare for at hendelser ikke varsles fordi virksomheten mener det var en påregnelig risiko.

Som pasient- og brukerombud mener jeg alle uventede alvorlige hendelser må varsles. Det er viktig at tilsynsmyndigheten vurderer disse hendelsen og finner årsaken til at utfallet ble så alvorlig. Dette av respekt både for pasienten og pårørende, men også for involvert helsepersonell som også naturlig nok er preget av hendelsen.

Fordi mange pårørende ikke er trygge på at sykehuset eller kommunen overholder varslingsplikten, er det fra 1. juli også åpnet for at pårørende, pasienter og brukere selv kan varsle slike hendelser. Det vil si at vi som enkeltpersoner har fått en egen varslingsrett. Varselet kan enten ringes inn til Statens helsetilsyn – tlf. 474 86 882, eller sendes elektronisk på eget skjema som finnes på www.helsetilsynet.no. Det er viktig å huske at varslingsretten kun gjelder hendelser som fant sted etter 1. juli i år.

Hensikten med å varsle en sak er å få en vurdering av det som har skjedd opp mot faglige retningslinjer slik at virksomheten kan lære av dette og endre sine system og rutiner for å unngå lignende situasjoner i framtiden. I noen tilfeller er det enkeltpersoner som har gjort en feil, men ofte ser vi dessverre at det er stort arbeidspress og dårlige rutiner på arbeidsplassen som er den egentlige årsaken til hendelsen.

I 2019 er det også etablert en Undersøkelseskommisjon (Ukom) som har kontor i Stavanger. Dette er en helt uavhengig virksomhet som skal undersøke de mest alvorlige hendelsene og forholdene i helse- og omsorgstjenesten. Ansatte som jobber i Ukom skal kartlegge hva som skjedde og forsøke å finne de bakenforliggende årsakene til hendelsen. Mer informasjon på www.ukom.no

Dersom du ønsker trenger mer informasjon, eller hjelp i forbindelse med en alvorlig hendelse i helse- og omsorgstjenesten, kan du ta kontakt med vårt kontor – tlf. 32 23 52 00.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags