Noen sykepleiere lever av unge jenters dårlige selvbilde

Foto:

Av
DEL

MeningerSykepleie er nok et av de aller mest allsidige yrkene. Vi finner sykepleiere i de tradisjonelle pasientnære stillingene, i lederstillinger, i politikken og i byråkratiet. Det er vel få andre utdanninger som kan skryte av at de uteksaminerer studenter som er representert i like mange ulike bransjer og stillinger.

Hvordan vi definerer sykepleie, har variert gjennom tidene; likevel vil jeg si at vi finner en rød tråd hos alle teoretikerne: Det handler om å fremme helse, helbredelse, lindring, omsorg, etikk osv. osv.

Hva vi legger i sykepleiebegrepet, blir stadig utfordret og utvidet av både nye strukturer i helsevesenet og av nye behov som melder seg i samfunnet. Dette gjør at flere ønsker å nyttiggjøre seg vår kompetanse. Et av disse nye behovene kommer fra skjønnhetsindustrien.

Stadig flere sykepleiere jobber som såkalt kosmetisk dermatologisk sykepleier ved klinikker som tilbyr ulike mer eller mindre dokumenterte kosmetiske behandlinger til både bestemødre og pur unge jenter.

Behandlingene er alt fra harmløse kremer til injisering av nevrotoksiner og fillers. Felles for dem alle er at de er svært kostbare, og i de aller fleste tilfeller totalt unødvendige.

Det markedsføres til dels aggressivt og spesifikt rettet mot unge jenter og gutter. I markedsføringen presiseres det gjerne at behandlingen utføres av autoriserte og sertifiserte sykepleiere. I dag er det ingen beskyttet tittel i denne industrien – alle sykepleiere kan kalle seg kosmetisk dermatologisk sykepleier, og sertifiseringen til å sette filler eller Botox, ja, den får du av produsenten. Nærmere en bukken-og-havresekken-situasjon kommer man vel neppe.

Sykepleiere er en av de yrkesgruppene som befolkningen generelt har størst tillit til. Man kan lett tenke seg at denne tilliten vil være et viktig moment når man bestemmer seg for å endre på utseendet sitt. Den blir en del av skjønnhetsindustriens eget kvalitetsstempel på seg selv, et kvalitetsstempel styrt av penger og usunne idealer.

Skjønnhetsindustrien blir løftet frem av bloggere og influencere. Ved å forherlige fillers, Botox og kirurgi bidrar de til et sterkt press. Alle har vi vel sett bilder av bloggere med mer eller mindre ødelagte ansikter, som likevel er idealer for våre unge. Og for ikke å snakke om den skjønne nabojenta som gradvis forandres til det ugjenkjennelige. For vi er faktisk kommet dit at jenter sparer konfirmasjonspengene, slik at de kan sette filler så snart de er gamle nok.

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland har rettet søkelyset mot bloggernes enorme påvirkningskraft og det ansvaret det medfører. Det er viktig. Det som det derimot har vært lite eller ingen oppmerksomhet rundt, er sykepleierne som tilbyr mange av disse behandlingene. Hva er deres rolle og ansvar? Tiden er moden for at også helseministeren engasjerer seg i denne debatten.

Les også: Skinnmagre kjerringer

For godt skjult bak bloggerne som har vært i medienes søkelys, sitter det en gruppe sykepleiere, sykepleiere som blant annet lever av unge jenters dårlige selvbilde og streben etter å bli gode nok. Velsmurte maskinerier som bevisst bruker disse unge bloggernes enorme påvirkningskraft til å nå ut til potensielle kunder. Sykepleiere som vet at en omtale i en av disse bloggene vil føre til fulle ordrebøker langt inn i fremtiden.

Umiddelbart tenker jeg at vi må kunne forvente langt mer av autoriserte sykepleiere enn av unge bloggere. Paradokset blir åpenbart når man ser konsekvensene av denne industrien. Og de er det en annen gruppe sykepleiere som opplever i sin arbeidshverdag: helsesøstrene.

Vi hører stadig helsesøstre og psykiatriske sykepleiere fortelle om unge mennesker med et totalt forvrengt bilde av eget utseende og kropp. De møter jenter som likestiller filler i leppene med å farge håret. De møter ungdom som rives og slites i alle retninger, styrt av unaturlige og noen ganger direkte farlige idealer – idealer de mest sannsynlig aldri vil bli i stand til å nå fordi kravene hele tiden endres og blir stadig mer ekstreme.

Kampen helsesøstrene vs. de kosmetiske sykepleierne blir som kampen Stælken Gundersen vs. Cecilia Brækhus. Knappe ressurser vs. velsmurte maskinerier.

Sykepleierrollen har endret seg og vil fortsette å endre seg i takt med samfunnet. Slik må det være. Men når disse endringene finner sted, må vi tørre å stoppe opp og reflektere over om endringene faktisk er til det bedre, og om de strengt tatt er forenlige med det å være sykepleier.

De kosmetiske sykepleierne vil nok hevde at det de gjør, er forenlig med å være sykepleier, og at de jobber ut fra strenge etiske prinsipper. Ja, noen gjør nok det. Men når vi ser resultatene, så må det være legitimt å hevde at dette langt fra gjelder alle.

Disse nye utfordringene og etiske problemstillingene knyttet til skjønnhetsindustrien er det viktig og helt nødvendig å få avklart. For er det riktig at sykepleiere brukes som et kvalitetsstempel på denne industrien? Er vi kanskje kommet dit hen at det er nødvendig å regulere hva man kan bruke den offentlige autorisasjonen til?

Vi vet hva sykepleie tradisjonelt og historisk har stått for. Både Cathinka Guldberg og Florence Nightingale ville nok vridd seg i sine graver ved tanken på noen sykepleieres nye roller.


Dette innlegget ble først publisert i Sykepleien

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags