Regjeringen har i for stor grad mistet troen på enkeltmennesket og enkeltmenneskets evne og vilje til å klare seg selv.

Av
DEL

MeningerArbeidsavklaringspenger (AAP) er en rettighet til å motta inntekt dersom man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid. Målet er å bidra til at man kommer tilbake i jobb.

Den perioden man kan få hjelp var tidligere maksimert til fire år. Den er av regjeringen redusert til tre år, til betydelige protester fra dem det går utover. Noen må oppsøke sosialkontoret og kostnader overføres fra Nav til den enkelte kommune.

Hovedutfordringen er at mange ikke kommer tilbake i jobb, og saksbehandlingstiden for overgang til uføretrygd er for lang. Dermed oppstår det en fattigdomsfelle.

Nå går regjeringen videre. Av de 117.000 som er på AAP, er det ca. 12.000 som er under 25 år. Regjeringen foreslår at disse skal ned på samme inntektsnivå som studenter og lærlinger, og vil redusere ytelsen fra ca. 200.000 kroner til ca. 130.000 kroner pr. år.

Regjeringen tror tydeligvis at man kan motiveres til å skaffe seg jobb i en situasjon der to av tre mottakere av AAP er for dårlige til å gå på arbeidstreningskurs. Da hjelper det lite å bruke innsparte midler på forskjellige Nav-tiltak, når et betydelig flertall ikke er egnet til å motta hjelpen.

Inntektsnivået til studenter og lærlinger er midlertidig, i en periode der de kvalifiseres til betalte jobber i det normale arbeidslivet.

Jeg er overbevist om at de aller fleste av 12.000 mottakere av AAP ville valgt å være studenter eller lærlinger dersom dette hadde vært mulig.

Regjeringen har i for stor grad mistet troen på enkeltmennesket og enkeltmenneskets evne og vilje til å klare seg selv. Det er selvfølgelig alltid unntak, men unntak må ikke medføre at alle straffes.

Regjeringen lever tydeligvis etter prinsippet milliarder, ikke mennesker.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags