Et samfunnsfag uten holocaust?

Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet står ingenting om 2. verdenskrig eller Holocaust i skissene til nye læreplaner for barne- og ungdomsskolen. Det hevdes at læreplanene skal gjøres relevante for framtida, men fagfornyelsen møter skepsis og kritikk med tanke på at perspektiver på det historiske blir nedprioritert.

Et samfunnsfag i grunnskolen som ikke nevner Holocaust eller 2. verdenskrig, kan vi ikke være bekjente av. Dersom unge mennesker skal forstå samtiden, så må de samtidig vite en del om fortiden! I utkastet til ny læreplan i samfunnsfag, repeteres det blant annet at «elevene skal forstå,» de skal «undre seg,» og faget skal samtidig være en arena for kritisk tenkning. For at dette skal oppfylles, mener jeg det er viktig at sentrale myndigheter bruker et begrepsapparat som henviser til historiens hendelser. Når ord som antisemittisme, Holocaust, folkemord, 2. verdenskrig benevnes, så skrives de om, debatteres og hendelser huskes. Da forstår elever! Da kan de undre seg! Da får vi en arena for kritisk tenkning.

Les også: – Bevæpnet politi må passe barna på jødisk sommerleir

Det står ikke noe om eksempelvis Holocaust i dagens læreplan og det er klart at vi har undervist om dette i rikt monn. Det betyr imidlertid ikke at sentrale myndigheter skal utelate det i framtiden. I skissene til ny læreplan står det i kompetansemålene etter 10. årstrinn svært lite konkret om det historiske bakteppet for mange av strømningene vi ser i Europa i dag. Fascismen er på frammarsj, antisemittismen lever, konspirasjonsteoriene får nye følgere, muslimhatet vokser og angrepet på demokratiske institusjoner intensiveres. Mye av dette har vi sett før, og for å kunne «kjenne lusa» på gangen, trenger barn og ungdom å få vite om sentrale hendelser i historien.

I skissene til nye læreplaner i samfunnsfag legges det opp til tverrfaglige undervisningsforløp hvor blant annet begreper som demokrati, medborgerskap og livsmestring har fått en sentral plass. Terrorangrepet,22.7 2011, på Utøya og regjeringskvartalet har også fått plass. Bra!

Etter mitt syn er imidlertid skissene vage med tanke på det å skulle fortelle om hva som tidligere har truet demokratiet og folkegrupper. Det er helt klart at skissene som nå foreligger gir skoleeiere og lærere et stort handlingsrom, og jeg er overbevist om at de fleste skoler kommer til å undervise om Holocaust og 2. verdenskrig, uansett utfall. Til tross for dette, mener jeg at Stortinget bør vedta en læreplan som eksplisitt sier noe om viktigheten av å forstå vår samtid i lys av fortiden. Her bør Holocaust inn med tanke på å ruste elevene til å forstå hvordan dette kunne skje, hva som utløste det kollektive sammenfallet og hva vi som samfunn kan ta lærdom av.

Les også: Quislings bunker åpnes for publikum

Jeg tenker at det vil gi et sterkere signal til skoleeiere om staten er tydeligere på at Holocaust og 2. verdenskrig er faktiske hendelser og ikke bare fenomener. Tydelige føringer fra sentrale myndigheter betyr ikke at lærerstandens autonomi eller pedagogiske handlingsrom trues. Det betyr bare at samfunnet vårt er sitt ansvar bevisst om å fortelle om katastrofer som har preget oss, og som fortsetter å repetere seg i gamle og nye former.

Det er ikke noe tvil, fra forskerhold, at de autoritære, antidemokratiske og fascistiske strømningene er på frammarsj. Disse strømningene har blitt identifisert før, og resultatet endte med død og fordervelse for millioner av mennesker. Vi må gi elevene identifikasjonskompetanse. Elevene må bli kompetente til å avsløre mekanismer som er ødeleggende.

Forstander i Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn, sier til Klassekampen onsdag 28.11:

«Kommer ikke Holocaust inn på læreplanen, vil det heller ikke bli grundig nok behandlet i lærebøkene.» Han henviser videre til undersøkelser som sier at rundt en tredjedel av europeere er nær kunnskapsløse om jødeutryddelsene. Kunnskapsløshet er ekstremismens håndlanger!

Elever må få faktakunnskap om faktiske hendelser, og det er Stortinget som til syvende og sist er ansvarlig for at denne kunnskapen blir gitt. Dybdelæring er bra, men elever må også ha bredde. Ervin Kohn referer til Harvard professor George Santayana: «De som ikke kan huske historien, er dømt til å gjenta den.»

Godt holdningsskapende arbeid i skolen handler om å gi elevene verktøy til å forstå antisemittismen uttrykk, ekstremismens vesen og konsekvensen av ikke å bry seg. Vi må aldri igjen bli numne i følelseslivet når det kommer til spørsmålet om «de andre,» for nummenheten rammer oss alle. Hardt! 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags