Gå til sidens hovedinnhold

Det norske arbeidslivet skal ha plass til alle

Artikkelen er over 4 år gammel

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høyre ønsker et samfunn der alle som trenger det skal få en ny sjanse. Vi må sikre at kompetansen til hver enkelt av oss holder tritt med utviklingen av ny teknologi, automatisering og digitalisering.

Samfunnet utvikler seg i raskt tempo, og det man lærer på skolen går raskt ut på dato.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

En del mangler også grunnleggende ferdigheter for å komme inn i arbeidslivet. Kompetansereformen og målet med reformen er at ingen skal gå ut på dato i Norge.

Det norske arbeidslivet skal ha plass til alle. Vi vil ha en kompetansereform som sikrer at hver enkelt av oss holder tritt med utviklingen.

«KOMPETANSE NORGE» har utført en internasjonal undersøkelse om voksnes ferdigheter. Undersøkelsen har målt hvor gode voksne i Norge og 40 andre land er i lesing, tallforståelse og problemløsning med IKT.

Resultatene viser at rundt 400.000 nordmenn mangler grunnleggende ferdigheter i lesing.

Enda flere mangler grunnleggende ferdigheter i tallforståelse. Hele 800.000 mangler grunnleggende IKT-ferdigheter.

Regjeringen har jobbet systematisk med å heve kompetansen til de som er falt ut av arbeidslivet.

Meld. St. 16 (2016–2017) «Fra utenforskap til ny sjanse – samordnet innsats for voksnes læring» ble lagt fram i februar 2016. Meldingen inneholdt to forslag til rettighetsendringer som Stortinget vedtok i våres.

Ungdom som tidligere måtte vente til de var 25 år for å få «voksenretten» til videregående opplæring, skal nå slippe å vente på dette.

Innvandrere som har en videregående opplæring fra utlandet som de ikke får benyttet i Norge, skal også få rett til videregående opplæring. Dette er en god start. Men i et arbeidsmarked i omstilling, og som i stadig større grad krever høy kompetanse, vil de uten grunnleggende ferdigheter være sårbare.

Det er mye vi ikke vet om fremtidens arbeidsmarked, men det vi vet er at digitalisering og automatiseringen vil prege arbeidsmetodene.

Arbeidsmarkedet blir grønt, smart og nyskapende. Vi vet at endringer vil skje raskere og at det blir færre jobber for ufaglærte. I Kompetansereformen vil vi at alle som står utenfor arbeidslivet automatisk skal få kartlagt sine ferdigheter. Vi vil styrke den digitale kompetansen i alle deler av arbeidslivet.

Flere videreutdanningsopplegg skal rettes inn mot arbeidslivet, i samarbeid med universiteter, høyskoler og fagskoler. Det skal gjøres enklere å kombinere støtte fra Nav med utdanning.

Det er nødvendig å gjøre en innsats i arbeidslivet. Vi vil innføre modellen Kompetansefunn. Bedrifter som investerer i de ansattes kompetanse skal belønnes. Høyre vil innføre en ny belønningsordning for bedrifter som investerer i kompetansetiltak til de ansatte. Modellen Kompetansefunn er etter modell fra Skattefunn-ordningen. Skattefunn gir bedrifter skattefradrag for å investere i forskning- og utvikling. Kompetansefunn vil belønne bedriftene for å investere i de ansattes kompetanse.

Vi vil innføre en ordning med «Fagbrev på jobb».

Ordningen skal gi flere mulighet til å gå opp til fag- eller svenneprøve etter en kombinasjon av opplæring og veiledet praksis fra en bedrift. Videre vil vi styrke fagopplæringen ved å koble yrkesfagene tettere på arbeidslivet, og ha et skikkelig løft for fagskolene.

Vi må sørge for at alle blir utstyrt med kompetanse slik at de kan delta i arbeidslivet.

LES OGSÅ: Andreinntaket til videregående er klart

Kommentarer til denne saken