Færre bostedsløse i Drammen

ORDFØREREN OM BOLIGSITUASJONEN I BYEN: «Mennesker kan ha ulik grad av vansker i forhold til sin bosituasjon. Kommunen betyr mye for folk som har slike utfordringer, og dem er det en del av i Drammen også.»

ORDFØREREN OM BOLIGSITUASJONEN I BYEN: «Mennesker kan ha ulik grad av vansker i forhold til sin bosituasjon. Kommunen betyr mye for folk som har slike utfordringer, og dem er det en del av i Drammen også.» Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerI 2012 ble det registrert om lag 6 300 bostedsløse på landsbasis, 129 av dem i Drammen. Siden da har cirka 2 400 av disse fått seg et hjem, og 54 av dem er bosatt her i byen. Det viser at vi er på rett vei. Det viser samtidig at vi har et stykke igjen å gå.

Husbanken har siden 1996 jevnlig fått kartlagt situasjonen for bostedsløse i Norge. Det er Norsk institutt for by- og regionforskning som gjennomfører undersøkelsene.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Regiondirektør i Husbanken, Margot Telnes, skriver i et innlegg i Drammens Tidende at systematisk og helhetlig boligsosialt arbeid over flere år har gitt positive resultater i norske kommuner. De siste fire årene har en rekke kommuner på Sør-Østlandet hatt en stor nedgang i antall bostedsløse. Hun trekker fram enkelte av de mellomstore byene som gode eksempler, og viser til at Sandefjord, Skien og Drammen har hatt en stor reduksjon. For landet som helhet er «køen» redusert med 36 prosent. De tre bykommunene ligger alle godt over dette. For Drammens del har nedgangen vært på 42 prosent i fireårsperioden.

Telnes understreker at det er spesielt gledelig at nedgangen er betydelig blant Husbankens prioriterte målgrupper, unge og barnefamilier. Det er jeg helt enig i.

Felles for Sandefjord, Skien og Drammen er at kommunene har brukt Husbankens virkemidler, som startlån og boligtilskudd, svært aktivt. Drammen har for eksempel siden sommeren 2011 hatt prosjektet «fra leie til eie». Siden da har 289 husstander, med støtte og veiledning kunnet kjøpe sin egen bolig. Det gir trygghet. «Fra leie til eie» har fått nasjonal oppmerksomhet, og Drammen fikk statens pris for boligsosialt arbeid allerede i 2013.

De tre kommunene har alle hatt prosjekter hvor metoden «Housing first» er prøvd ut. Idéen bak «Housing first» er at bolig må på plass før annen utvikling kan skje.

I noe grad kan det bety tilpassede boliger i form av tilsyn eller utførelse. Kommunene bistår derfor med å skaffe bolig uten å kreve at den det gjelder nødvendigvis skal ha fast inntekt eller at alle andre forhold er på plass.
Margot Telnes påpeker at det er en tett forbindelse mellom bolig, helse og arbeids- og samfunnsliv. Det å ha en god og egnet bolig er viktig for helsen, både fysisk og mentalt. Uten et eget hjem blir man sårbar, og det er vanskelig å ta utdanning eller får seg jobb.   

Som bostedsløs regnes personer som ikke har et sted å bo, som ikke har et sted å være kommende natt, og som er henvist til tilfeldige boalternativ, eller bor midlertidig hos familie, venner og kjente.

Også personer som skal løslates fra fengsel eller skrives ut fra institusjon innen to måneder uten å ha en ventende bolig regnes som bostedsløse. Den viktigste gruppen hjemløse er enslige menn som har problemer med rus og psykiatri, lav utdanning og som har sosialhjelp som viktigste inntektskilde.

Mennesker kan ha ulik grad av vansker i forhold til sin bosituasjon. Kommunen betyr mye for folk som har slike utfordringer, og dem er det en del av i Drammen også. Drammen kommune arbeider for å bidra til at disse kan få et bedre liv, blant annet gjennom en trygg og egnet bolig.

Drammen kommune har over år hatt et tett samarbeid med Husbanken i det boligsosiale arbeidet. Husbanken er en god samarbeidspartner. Gjennom den siste kartleggingen ser vi at dette har gitt gode resultater, en svært gledelig utvikling. Det betyr ikke at jobben er gjort.

Drammen kommune må fortsatt drive et aktivt boligsosialt arbeid for å hjelpe flere og for å hindre at andre faller utenfor.

Drammen kommune eier i dag (gjennom Drammen Eiendom) i overkant av 1 100 boenheter. Av disse er cirka halvparten leiligheter i borettslag. I tillegg til dette har kommunen tilvisningsrett til rundt 400 boenheter. Dette er boliger i privat eie, i borettslag og i andre boligtyper –  som blokkleiligheter, eneboliger, rekkehus med videre. Drammen kommune disponerer altså i alt om lag 1 500 boliger som det viktigste virkemiddelet i det boligsosiale arbeidet.
 
Når studieåret starter ved Papirbredden i høst, står 192 nye studenthybler klare til innflytting. Dette avlaster leiemarkedet i byen og gjør det enklere for kommunen å hjelpe de som har vanskeligheter i boligmarkedet. Denne muligheten vil vi bruke aktivt.  

Det er et personlig ansvar å skaffe seg et sted å bo, men det er ikke alle som er i stand til det. Kommunen er betyr mest for dem som trenger den mest. Alle vi andre, vi som så heldige at vi klarer dette på egen hånd, bør glede oss over at mange har fått hjelp til å få en verdig bosituasjon. En trygg bolig er en forutsetning for at folk kan delta i samfunnet.

Målet er at alle drammensere etter hvert skal ha den muligheten.

LES OGSÅ: Slik prøver Mads Hansen å selge leiligheten sin

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags