Høyre har et klart ønske om forbedring av integreringsarbeid

DEL

MeningerRegjeringen Solberg er for tiden i gang med en større reform av introduksjonsprogrammet med tydelige forventninger til bedre resultater, både overfor kommunene og den enkelte deltaker. I denne reformen strammes bosetningspolitikken inn i den forstand at flyktninger skal bosettes der det er jobb. Dette gjøres for å sikre arbeid til flere og bedre integrering. For arbeid gir tilhørighet, fellesskap, nettverk og mulighet til å kunne ta vare på seg selv.

Men hvordan er situasjonen i Øvre Eiker kommune? Det vi vet er at kommunen arbeider hardt med å sikre en god integrering av innvandrere. Det er mange av dem som har fullført introduksjonsprogrammet, og mange av dem er enten i arbeid, utdanning eller i andre sysselsettingstiltak. Likevel er det slik at flere innvandrere i Øvre Eiker står utenfor.

LES OGSÅ:

– Gode norskkunnskaper og det å ha jobb må være tydelige mål i Øvre Eiker

Politikerne i Øvre Eiker må fortsette å sikre kontinuitet i arbeidet og sørge for at man måler kvaliteten i integreringsarbeidet. Øvre Eiker må se på integrering som et område hvor man skal levere gode resultater på samme måte som vi gjør innenfor skole, helse, og omsorgstjenester. Høyre har et klart ønske om ytterligere forbedring av integreringsarbeidet og vil fra 2020 be om en årlig integreringsmelding som går dypere i materien enn dagens halvårlige rapportering.

Gode norskkunnskaper og det å ha en jobb må være tydelige mål i Øvre Eiker. Det å være passiv mottaker av ulike ytelser eller være deltaker i mer eller mindre treffende tiltak gir ikke livskvalitet – og det gir ikke bedre integrering. Man må være klar over at lavt kvalifiserte innvandrere møter veggen på det norske arbeidsmarkedet.

Innvandrere stiller spesielt svakt og vil ha god nytte av å få solid og grundig opplæring, ikke bare i norsk, men i andre basisferdigheter.

Grunnskolen er svært nødvendig for alle dem som kommer og har problemer med å lese og skrive på sitt morsmål, men det å ha grunnskolen gir ikke nødvendigvis jobb.

LES OGSÅ:

Ønsker bedre utdanning og økt sysselsetting

Regjeringen vil utvide og styrke introduksjonsprogrammet og andre kvalifiseringstiltak slik at de i større grad innrettes mot å gi formell kompetanse og utdanning. Dette vil bety at innvandrere som skal bo og leve i Norge kan bidra til å dekke behovet for arbeidskraft og løse viktige samfunnsoppgaver i framtiden.

Bedre utdanning og økt sysselsetting er de viktigste verktøyene for økt deltakelse, bedre levekår og mindre utenforskap blant innvandrere. Regjeringen vil også legge vekt på å fremme de positive effektene av mangfold i arbeidslivet, for å bidra til innovasjon, utvikling og vekst.

Ved å styrke introduksjonsprogrammet vil man bøte på mange av dagens problemer. Dagens situasjon er at det offentlige uansett betaler flyktningers livsopphold enten gjennom kommunale eller statlige ordninger, når en ikke får jobb etter introprogrammet.

Et utvidet program kan gi deltakerne en reell mulighet til å ta videregående skole, skaffe seg en fagutdanning eller lignende, noe som ville gi dem en sterkere posisjon på arbeidsmarkedet. Slik dagens situasjon er, kan ikke flyktninger uten videre verken gjennomføre videregående skole eller noe så nødvendig som å ta førerkort gjennom Nav.

LES OGSÅ:

– Ny arbeidsstrategi vil sørge for fleksible og individbaserte ordninger

Øvre Eiker Høyre ønsker å se på muligheten for å etablere et arbeidsmarkedsprogram som kan være nyttig for å få flere ut i arbeid. Å vedta en ny arbeidsstrategi i Øvre Eiker vil være svært viktig. Denne skal sørge for fleksible og individbaserte ordninger i samarbeid med den enkelte, voksenopplæringen, Nav, private og offentlige arbeidsplasser. Hvis man klarer å kombinere språkopplæring og arbeid på en god måte, vil dette få effekt på ledighetstallene.

Øvre Eiker Høyre ser for seg et spesialisert program med minst ett års varighet. Programmet bør starte med intensiv norskopplæring og forberedelser til utplassering i bedrift. Deretter må man jobbe med temaer knyttet til arbeid, og bruke varierte metoder for effektiv språkopplæring. Deretter blir det utplassering i arbeidspraksis, halve uken i bedrift og de andre dagene på skolen for å øve inn språket. Deltakerne får tett oppfølging fra skolen i hele perioden og har en fast mentor i bedriften.

LES OGSÅ:

Mot slutten av opplæringen er målet at alle deltakerne skal være forberedt til å søke ledige stillinger i bedriften.

Et solid samarbeid mellom kommunen og næringslivet er viktig. Små bedrifter kan bidra, NAV må gi dem den beste behandling, og de flinkeste arbeidsgivere må på en ubyråkratisk måte få støtte og veiledning om hvordan de kan bidra mer til inkludering av flyktninger. De økonomiske virkemidlene som finnes, må gjøres mer tilgjengelig. Noen arbeidsgivere er usikre på arbeidstakere fra utlandet, derfor må de som åpner døra for flyktninger, ha reel tilgang til de økonomiske virkemidlene som finnes.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags