Drammen-kidsa koder

«I Drammen er seks skoler, av 150 over hele landet, i gang med forsøk med programmering som valgfag på ungdomstrinnet», kriver Høyres Heidi Nordby Lunde i dette innlegget. Hun mener Aps jonas Gahr Støre sparker inn åpne dører med sitt utspill om å "lære kidsa koding".

«I Drammen er seks skoler, av 150 over hele landet, i gang med forsøk med programmering som valgfag på ungdomstrinnet», kriver Høyres Heidi Nordby Lunde i dette innlegget. Hun mener Aps jonas Gahr Støre sparker inn åpne dører med sitt utspill om å "lære kidsa koding". Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDet er sommertid, og lett å få politiske oppslag på å sparke inn åpne dører. Nylig fikk Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, overskrifter med at han ville «lære kidsa koding» etter å ha vært på tur i Silicon Valley. Han skal unnskyldes med at alle politikere, Høyre inkludert, alltid ønsker å fremstå som fremoverlente og moderne, med en tendens til å sole seg i suksesser vi ikke selv står bak. Dette gjelder ikke minst bevegelsen som heter «Lær kidsa koding».

Bare for å ta selvskrytet med en gang – Høyre og Frp er allerede i gang med å lære kidsa koding.

FØLG DEN LOKALE DEBATTEN PÅ FACEBOOK: DT MENINGER.

I Drammen er seks skoler, av 150 over hele landet, i gang med forsøk med programmering som valgfag på ungdomstrinnet, blant annet ungdomsskolene Marienlyst, Svensedammen, Galterud og Gulskogen.

At Ap ønsker å innføre dette som obligatorisk fag i grunnskolen er i og for seg bra. Da kan de støtte regjeringens politikk, der en slik innføring ønskes basert på erfaringene fra blant annet skolene i Drammen.

LES OGSÅ: Krever fullfinansiering av etterutdanning

Samtidig må vi ha nok lærerkrefter med kompetanse, og helst entusiasme, for faget. Når politikere får kjæleprosjekter à la «Lær kidsa koding», er det alltid fare for at vi klarer å gjøre om tidenes kuleste valgfag til verdens dølleste tvangsfag. Jeg hadde faktisk koding i skolen for over 25 år siden. Det var ganske begrensa hvor lærerikt det var å sitte tre elever foran en grønn skjerm og se hverandre skrive kode etter manus gitt av læreren. Det var gode grunner for at det ble fjernet.

Organisasjonen «Lær kidsa koding» gjør i dag en fabelaktig jobb med å mobilisere engasjerte ressurser til å bidra frivillig for å lære barn programmeringsspråk.

LES OGSÅ: Hva er kulturens svar på kunstgresset?

Jeg er en av dem som mener at dette burde sees på som et tredje «fremmedspråk» om ikke lenge. Utfordringen er at vi ikke blindt kan kopiere noe som fungerer i en organisasjon over i en annen kontekst. Men som de skriver på nettsidene til «Lær kidsa koding» – vi kan innføre enkeltmekanismer og måle om det gir en gevinst. Som en frivillig organisasjon høster «Lær kidsa koding» andre erfaringer enn et offentlig hierarkisk system som skal utvikle kompetanse for å kunne spre kunnskap til over 600 000 elever i grunnskolen. Derfor er erfaringene fra de 150 skolene som i dag har programmering som valgfag viktige før vi går videre.

Det er også et spørsmål om koding skal være eget fag med stor F.

LES OGSÅ: Skal alle studere seg ihjel?

Som språk er det viktig å kunne det grunnleggende. Men som språk kan det brukes i alle andre fag for å kommunisere også. Koding kan like gjerne være en integrert del av estetiske fag eller samfunnsfag der historiefortelling og presentasjon av kunnskap like gjerne kan gjøres digitalt. Bare så lenge det ikke blir nok et «realfag» som kidsa skygger unna. Derfor bør vi både høste av erfaringene fra de 150 skolene som allerede er i gang, i tillegg til å lytte til de engasjerte frivillige bak «Lær kidsa koding» i stedet for å lage nok en skrivebordsreform for å tilsynelatende virke hipp og kul.

Da anbefaler jeg heller oppslag med hvordan Ap-lederen bruker Pokémon Go til å holde seg i form. Det er jo tiden for slike nå.

FLERE AKTUELLE MENINGER PÅ DT.NO:

* Et vondt, men riktig salg

* Vannskuter truer fuglearter

* Ingen kriminell på sjøen
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags