I kjølvannet av permitteringsbølgen trenger vi å lage en beredskapsplan for det neste halvåret

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Den 12. mars 2020 meddelte regjeringen at det var besluttet å innføre de «sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid».

Dette førte til at store deler av landets næringsliv i praksis stengte ned over natten. Arbeidsledigheten i privat sektor økte dermed dramatisk. På landsbasis økte arbeidsledigheten fra 2,4 prosent (helt ledige) og 1,0 prosent (delvis ledige) per utgangen av februar, til 10,4 prosent (helt ledige) og 4,6 prosent (delvis ledige) per 7. april 2020.

Permitteringsbølgen har satt arbeidstakere, arbeidsgivere, kommuner, Nav og andre offentlige organer på en stor prøve. Forhåpentligvis vil relevante myndigheter i den videre kriseberedskapsplanleggingen ta med seg både positive og negative erfaringer ved de grep som ble tatt. Det bør også næringslivet gjøre.

Heldigvis har mange bedrifter klart å opprettholde sysselsettingen under krisen (som på ingen måte er over). Det er også svært gledelig at mange bedrifter har tatt tilbake permitterte arbeidstakere helt eller delvis, men det gjelder på langt nær alle. Nav opplyser at 5,1 prosent av arbeidsstokken nå er helt ledige, mens 4,8 prosent er delvis ledige (tall pr. 23. juni 2020). Det er liten tvil om at mange bedrifter står overfor store utfordringer høsten 2020, noe som kan forplante seg til andre selskaper. Selv tilsynelatende solide virksomheter kan få problemer dersom kunder går konkurs.

Dette er derfor tiden, ikke bare for å feriere i Norge, men også for å lage en beredskapsplan for det neste halvåret. En god beredskapsplan fordrer kunnskap og informasjon. I vår kontakt med næringslivet i Drammen har vi som advokater sett at det er et stort behov for informasjon. Her er noen punkter det kan være greit å være oppmerksom på:

Maks permitteringslengde er 26 uker. Dette betyr at bedrifter som permitterte ved månedsskiftet mars/april når makslengden en eller annen gang i september/oktober (26 uker pluss eventuell ferieavvikling). Både LO og NHO har i lang tid argumentert for at maksperioden bør utvides til 52 uker, men har i alle fall foreløpig ikke fått gehør for dette. Dette til tross for at maksgrensen ble utvidet til 52 uker, både under oljekrisen i 2016 og under finanskrisen i 2008.

Dersom maksperioden ikke utvides, vil det for mange arbeidsgivere bli aktuelt å nedbemanne. Permitterte arbeidstakere som sies opp, har rett til å arbeide og til å få utbetalt lønn i oppsigelsestiden. Dette vil innebære en tung lønnsbelastning for mange bedrifter.

Det er i den forbindelse viktig å være klar over at styret har plikt til å påse at bedriften har en forsvarlig egenkapital og likviditet sett opp mot omfanget av driften og risikoen. Dersom egenkapitalen ikke vurderes som forsvarlig, plikter styret å vurdere om det er grunnlag for videre drift. Hvis styret konkluderer med at det ikke er grunnlag for videre drift, må styret begjære oppbud (konkurs). Dersom styret ikke oppfyller sin handlingsplikt, risikerer det enkelte styremedlem erstatningsansvar. Rettspraksis viser at styreansvarssaker har blitt mer og mer aktuelt.

For å redusere risikoen for unødige konkurser i bedrifter som er rammet av akutt svikt i omsetning som følge av smitteverntiltakene, vedtok Stortinget i mai 2020 en midlertidig lov om rekonstruksjon (rekonstruksjonsloven). Rekonstruksjonsloven gir bedrifter et verktøysett for å få ryddet opp i sine gjeldsproblemer på et mye tidligere tidspunkt enn det regelverket tidligere åpnet for. Typiske momenter i en slik rekonstruksjon er betalingsutsettelser og reduksjon av gjeld. Det er også verdt å merke seg at loven åpner for å etablere pantesikkerhet for lån under rekonstruksjonen med prioritet foran andre allerede etablerte panteretter.

Loven åpner dessuten for å kunne gjøre unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og mva. Verktøykassen er med andre ord atskillig bedre enn tidligere, men det hjelper lite med en verktøykasse hvis den blir stående ubrukt i kjelleren.

Sist, men ikke minst er det viktig å kontinuerlig følge opp kundefordringene. Det hjelper fint lite å arbeide, hvis pengene ikke kommer inn på konto.

Vår oppfordring er derfor å lage en beredskapsplan for høsten. Med ordene til Dwight D. Eisenhower:
«In preparing for battle I have always found that plans are useless, but planning is indispensable»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken