Aldri har det vært så mange flyktninger i verden. Kriger, terror og hungerkatastrofer i mange land medfører stor skarer som flykter for å overleve. FNs høykommissær for flyktninger anslår at det er 60 millioner flytninger i verden. Det er en dobling på 20 år.

Det er opplagt at Norge og andre vestlige land ikke kan åpne grensene for alle flyktninger. De aller fleste må få hjelp der de bor. Folk har ikke lyst til å flytte fra sin familie og sine hjem, bort fra egen kultur og venner, til et annet klima, lære seg et nytt språk og skikker.

Dette har kirkene forstått for lenge siden. Det er 200 år siden kirkesamfunn og misjonsselskap begynte å sende misjonærer til fremmede land. De forkynte ikke bare evangeliet, men startet skoler og bygde sykehus. I store områder var det bare misjonens skoler og sykestuer som eksisterte. Misjonærene startet yrkesskoler og lærte de nasjonale et håndverk. Ofte fikk de i gang små bedrifter som gjorde at de ble selvhjulpne.

Valgte ledere i kirkesamfunn og menigheter oppdaget fort at om de ikke oppførte seg ordentlig og førte et styre som tok hensyn til medlemmene i kirken, ville de ikke bli gjenvalgt. Menighetene var derfor et godt redskap for å innføre demokrati i mange land.

Moderne jordbruksmetoder ble innført, redskaper og maskiner importert for å hjelpe den lokale befolkning. Brønner gravd i landsbyene. Barna behøvde ikke bruke timer hver dag for å hente (skittent) vann. Levealderen økte, flere barn overlevde. Barbariske skikker ble avskaffet.

Les også: Aps innvandringspolitikk skal samle – ikke splitte – Norge

Vi må derfor fortsette å hjelpe mennesker der de bor eller så nærme sitt eget hjemland som mulig. Det gjør vi også. KrF har i mange år presset på for å få bistandsbudsjettet opp på 1 % av statsbudsjettet. Det målet er nådd. Nå er målet at mest mulig av pengene brukes der folk bor, i nærområdene til mennesker som lider.

Men våre grenser må ikke være stengt for de som virkelig trenger hjelp. Mange blir forfulgt for sin tros skyld, andre for sin seksuelle legning, noen fordi de tilhører en etnisk minoritet eller har et fysisk handikapp. FNs ordning med kvoteflyktninger hjelper mange. Det er en god idé å øke antall kvoteflyktninger. Kvoteflyktninger er de som trenger hjelp mest og ikke klarer å komme seg ut av landet. Kvoteordningen gjør det mer forutsigbart. Antall kvoteflyktninger må derfor økes fra det forslåtte 3000 til et større antall. Det er en human og rettferdig flyktningpolitikk. Drammen har plass til flere og jobber hardt for å integrere flyktninger. Vi har nylig sagt ja til å øke antallet fra 65 til 73 flyktninger i 2019. Det er et beskjedent antall når millioner trenger hjelp. Det er mennesker (deriblant enslige mindreårige) som ikke får den hjelpen de trenger i nærområdet. Det er en human og god poltikk for flyktninger.