Jon Helgheim tar feil. Drammensere er mer positive enn negative til innvandring

Av
DEL

MeningerDe fleste drammensere mener innvandrere gjør byen mer attraktiv. Frp misliker resultatene, men det har de ingen god grunn til.

I Drammen er 29 prosent innvandrere. Det gjør oss til Norges mest mangfoldige by – etter Oslo. Innvandring og integrering har ikke vært et spesielt stort tema i årets valgkamp, men en undersøkelse fra Drammens Tidende har skapt debatt. Noen feirer funnene, andre velger å ikke stole på dem.

Spørsmålet Sentio Research stilte til drammensere var følgende: Hvilken betydning mener du andelen av innbyggere med innvandrerbakgrunn har for Drammens attraktivitet. Er det en styrke, en svakhet, eller har det ingen betydning?

Det har skapt oppsikt at de som ser mangfoldet som en styrke (31 prosent) er en mye større gruppe enn de som ser mangfoldet som en svakhet (19 prosent). Meningene er delte, og de fleste (43 prosent) har svart nøytralt, det vil si at den høye innvandrerandelen verken gjør Drammen mer eller mindre attraktiv. Det er også interessante at drammensere er mye mer positive til høy innvandrerandel i egen by enn hva resten av landet er (20 prosent).

Det er ganske typisk at de som lever med mange innvandrere rundt seg, er mer positive enn de som lever i områder med færre innvandrere. Dette ser vi ikke bare i Norge, men også i Europa.

Det finnes flere mulige forklaringer til dette. Ifølge den såkalte kontaktteorien er det slik at jo mer kontakt du har med innvandrere, jo mer positiv stiller du deg. Teorien er litt omstridt. Kontakt under optimale betingelser kan redusere fordommer, men mye forskning viser også at tillit og sosial kohesjon (sammenhengskraft) er lavere i etnisk mangfoldige områder. Dette gjenspeiles også mange steder i fraflytting av barnefamilier med majoritetsbakgrunn fra slike områder. Men når integreringen går godt, slik den gjør mange steder i Norge, så skjer ikke dette på samme måte.

En annen forklaring kan være at folk som bor i mangfoldige byer ser dette som en verdi i seg selv, og derfor har flyttet dit. En tredje forklaring kan være at folk i store byer scorer høyere på både utdanningsnivå og tillit til systemet. Disse har en tendens til å ha mer kosmopolitiske og liberale holdninger enn folk med lavere utdannelse og mindre tillit.

Mens mange drammensere på Facebook har applaudert funnet fra Sentio, har Frps Jon Helgheim protestert og fremstilt undersøkelsen som villedende. Både på Facebook og i Drammens Tidendes spalter har han kritisert avisen for å ha fremstilt en «trist» nyhet som en gladsak. Hans forklaring er nemlig at det er bare innvandrerbefolkningen som mener at høy innvandring gjør en by attraktiv. «(N) år du spør innbyggerne i en by med rundt 30 prosent innvandrerandel, om de tror dette er en styrke, så er det vel ikke veldig rart at også 30 prosent vil svare ja?», skriver han i Drammens Tidende.

Det er to problemer med hans premiss. Det ene er at han legger til grunn at innvandrere er proporsjonalt representert blant respondenter i undersøkelsen, og det andre at innvandrere er særlig positive til innvandring. Det er lite sannsynlig at disse antakelsene stemmer. Erfaringer med holdningsundersøkelser rettet mot innvandrerbefolkningen er at svarprosenten typisk er svært lav. Dette skyldes ulike ting: språkbarrierer, tillitsproblematikk og manglende motivasjon og kompetanse til å fylle ut omfattende skjemaer.

Med mindre man gjør helt spesielle tiltak, som besøksintervju med tolk til stede er det lite sannsynlig at mange innvandrere svarer. Derfor bruker SSB store ressurser i forbindelse med levekårsundersøkelsen blant innvandrere, der de blant annet bruker tolker og veiledning. Denne aktuelle undersøkelsen ble foretatt på telefon, og det er ikke blitt spurt om innvandrerbakgrunn. Det er svært sannsynlig at innvandrere er sterkt underrepresentert.

Selv hvis innvandrere var forholdsmessig representert i undersøkelsen, er det ikke gitt at de hadde svart som Helgheim tror. Som nordmenn ellers har også innvandrere ulike syn på politiske spørsmål. Det er all grunn til å tro at det også gjelder spørsmål knyttet til innvandring og integrering. Det er bare de som driver med identitetspolitikk som forventer at identitetsgrupper skal ha unisone holdninger til bestemte moralske eller politiske spørsmål. For eksempel at alle kvinner skal tenkte som feminister, alle innvandrere skal tenke som antirasister eller at alle etnisk hvite skal tenke som nasjonalister. Heldigvis går uenighetene på tvers av gruppeidentitet.

Man kan rett og slett ikke bortforklare det faktum at «bare» 19 prosent av befolkningen i Drammen ser på den høye innvandrerandelen i byen som en svakhet. At flertallet er positive må ikke tolkes som at de synes innvandrere er bedre enn andre, men at mangfoldet har gjort byen til en mer spennende by. Spørsmålet handler altså om byens attraktivitet og ikke synet på innvandringspolitikken.

Flere undersøkelser om innvandring viser at nordmenn klarer å ha flere tanker i hodet samtidig. Restriktive holdninger til innvandring og positive holdninger til innvandrere som allerede er her, kan fint gå hånd i hånd. Noen av innvandringsskeptikerne er nok også fremmedfiendtlige, men det å bekymre seg over høyt innvandringsnivå er ikke det samme som å være mot mangfold. Det er viktig å skille mellom de ulike gruppene.

Undersøkelsen i Drammen er i tråd med integreringsbarometeret og andre målinger på nasjonalt nivå som viser at den langvarige trenden går i retning mer positive holdninger til innvandrere. De som vil ha en mer liberal innvandringspolitikk er i mindretall, men flere sier at innvandring er meget eller ganske bra for Norge, enn de som mener at det er meget eller ganske dårlig.

At drammensere ser ut til å være mer positive enn landsgjennomsnittet er en god nyhet. Og heller ikke overraskende. Det er blitt mer vanlig å ha kontakt med innvandrere på fellesarenaer, og mange har venner og bekjente med innvandrerbakgrunn. Verken integreringsutfordringene og skepsisen mot det økende mangfoldet må underkjennes, men jeg er helt enig med flertallet i at «det internasjonale Drammen», som det er blitt vanlig å si, er blitt en virkelig trivelig by.

La oss feire det i stedet for å snakke Drammen ned.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags