Hijab-debatten sett fra elvebyens bredder

Foto:

Av
DEL

MeningerHijab-debatten har flammet opp igjen og er, som drammensere fleste veit, ikke noe nytt. Men husker vi hvordan debattene har vært? På riksplanet har en hatt tre omfattende «hijabdebatter». To var i 2001 og i 2004 og hadde å gjøre med bruken av hijab på jobb, i det private næringslivet. Sakene endte med å gi kvinnene lov til å bruke hijab på arbeidsplassen. Innføringen av hijab-forbud i offentlige skoler i Frankrike i 2004 bidro til å dreie den norske debatten bort fra hvorvidt en skulle tillate bruk av hijab i det offentlige rom til hvordan en kunne begrense bruken.

Den absolutt største debatten om hijab i Norge hittil kom imidlertid i 2009 i forbindelse med spørsmålet om bruk av hijab i politiet. I Drammen, med relativt mange norsktyrkere, var utviklingen i Tyrkia også en spore til debatten. Der hadde nemlig styresmaktene under AKP opphevet forbudet mot å bruke hijab på universitetene, mens det fortsatt ikke var tillatt å bruke hijab i politiet. Det samme var tilfellet i Pakistan.

Drammens tidende påpekte at det ikke hadde vært noen stor kontrovers i lokalsamfunnet rundt hodeplagget før Justisdepartementet kom med et forslag om å innvilge søknaden fra en norsk-algerisk kvinne om å bruke hijab i tjenesten. Forslaget ble møtt med ramaskrik, og justisminister Knut Storberget gjorde retrett.

Men skaden var gjort.

Odd Myklebust i Drammens tidende foretok på lederplass en offentlig henrettelse av justisministeren. Han tok med statsminister Jens Stoltenberg i samme slengen og mente at disse «greide å sette norsk integrasjonsdebatt år tilbake.» Ordfører Tore O. Hansen og lederen for det nye innvandrerrådet i Drammen, Ana Maria Silva-Harper, begge fra Høyre, kom med krass kritikk av rikspolitikerne, også de fra eget parti, for å ha pisket opp stemningen rundt en sak som hadde minimal betydning for det lokale integreringsarbeidet i Drammen. 

Hvor stor var støyen rundt hijaben den gangen og hva dreide diskusjonen seg egentlig om? Etter at massemediene har åpnet for nettdebatter er det vanskelig å sammenlikne størrelsen på debatter før og etter digitaliseringen. Det er likevel ikke tvil om at debatten om bruk av hijab i februar-mars 2009 er blant de aller største både i Drammen og på riksplan når det gjelder integreringsspørsmål.

I løpet av en periode på seks uker stod om lag 50 meningsytringer på trykk i Drammens tidende, så å si alle imot å tillate bruk av hijab i politiet. Dessuten hadde de aller fleste innleggene en brodd mot hijab i det hele, og det haglet med sarkasmer. «Hva ville være det neste? Samedrakt, kilt og sekkepiper? Lua til frelsesarmeen?» skrev en engasjert leser. I debatten støttet både Unni Helland og Yousuf Gilani, kjente lokale forkjempere for det flerkulturelle Drammen, forbud mot hijab i politiet, og det var ingen muslim i Drammen som offentlig stod fram og forsvarte utspillet til regjeringa. Arne Bore, redaktøren i Drammens tidende, delte synet til ordføreren om at debatten var tåpelig og skadelig for integreringen.

Da som nå dreide saken seg om langt mer enn om hvem som skulle få lov og ikke få lov til å bære hijab. Det var først og fremst Siv Jensen som satte debatten om hijab i sammenheng med den økende islamske innflytelsen i Norge da hun på landsmøtet i Frp i februar 2009 lanserte begrepet snikislamisering.

I Drammen gikk Ulf Erik Knudsen (Frp) i bresjen for angrepet på islam: «Hijab symboliserer terror, kvinneundertrykkelse, tvangsekteskap, og mangel på ytringsfrihet». Arbeiderpartiet, som bare ønsket å åpne for bruk av hijab i politiet, måtte krype til korset og uttrykke klart og tydelig at de tok avstand fra radikal islam. Martin Kolberg, partisekretæren i AP fra Lier, opptrådte nærmest som radikal islams dødare i Norge da han tordnet om «å knuse radikal islam». Det førte til at Sadi Emeci fra SV på et offentlig møte på Fjell rådde Kolberg til å lytte til muslimer på Fjell for å lære om islam heller enn å høre på Siv Jensen.

I 2010 holdt debatten fram i en mer nyansert form, og frontene var ikke fullt så steile. Freddy Hoffmann, varaordføreren fra Frp den gangen, brøt med sine partifeller og støttet ikke forbud av hijab i skolen. Aisha Ahmed (AUF/AP), som i den lokale debatten hadde forsvart kjønnsdelt svømmeundervisning i 2008, gikk i 2010 inn for forbud mot hijab i barneskolen og fikk støtte av Gulan Øzalp, tidligere AP-politiker. Ahmed var derimot mot å forby offentlig bruk av burka og nikab, mens APs kommende lokalpolitiske innvandrerstjerne, Masud Gharahkhani, gikk inn for forbudet.

Det mest oppsiktsvekkende ved denne debatten var uenigheten muslimer seg imellom. En nabokrangel om bruken av hijab mellom en kurdisk-iransk familie og en arabisk-irakisk familie endte flere ganger i handgemeng. Politiet ble tilkalt og et barn sendt til legevakten på grunn av skader.

Dagens hijab-debatt startet ikke overraskende med en debatt blant kvinner med muslimsk bakgrunn, de som kjenner problemet på kroppen. De norske ser ut til å heie på hvert sitt lag, stemningen blir igjen opp-pisket, og salgstallet til Drammens tidende går kanskje litt oppover. Dog meldes det så langt ikke om personskader. Kanskje er en faktisk kommet noe videre i debatten. Samtidig kan det være grunn til å stemme i ordførerens sukk fra 10 år tilbake: Fremmer nok en runde med hijab-debatt integreringsarbeidet i Drammen?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags