Derfor er Sana den viktigste SKAM-karakteren

HEIA SANA! «Personlig skulle jeg så inderlig ønske jeg hadde en Sana å se til da jeg var 17 år og ikke fikk være med på verken russefeiringen eller russebuss.»

HEIA SANA! «Personlig skulle jeg så inderlig ønske jeg hadde en Sana å se til da jeg var 17 år og ikke fikk være med på verken russefeiringen eller russebuss.»

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Sana gjør mer for norske jenter med røtter i to kulturer enn noen andre har gjort før.

DEL

MeningerSKAM er for tiden Norges heteste eksportvare, og har tatt ikke bare Norge, men hele verden med storm. I Oslo kan fans fra hele verden oppleve SKAM-safari, og både nasjonalt og internasjonalt får den mye god kritikk. Serien vant fem priser under Gullruten 2016, rettighetene er solgt til USA og seks millioner kinesere har sett på episodene fra de tre første sesongene.

Jeg ble også bitt av basillen, og var helt solgt fra  første sesong. Det er kanskje rart av en dame i 40-åra å sette av tid til tenåringsdrama på TV, men med barn som snart skal inn i denne fasen av livet var dette interessant å sjekke ut.

Sana – rollemodell for tusener

Jeg er nysgjerrig på Sana og hennes reise fremover. I de tre første sesongene har vi sett en Sana som modig setter grenser for alkohol og gutter, og som vet hvor hennes egne grenser går. I denne sesongen møter vi en Sana med motstridende identiteter i seg. En tydelig muslimsk profil som samtidig ønsker å leve som en helt vanlig norsk jente på videregående, på søken etter mening, fellesskap og identitet.

Jeg lurer på hvordan hun kommer til å håndtere å balansere sin bakgrunn i møte med norske ungdommers utforskertrang.

Jeg har selv vært i en slik situasjon, og måttet finne ut hva som var riktig for meg. Da jeg var på Sanas alder, i 80-tallets Drammen, vokste jeg opp med helt andre regler enn mine norske klassekamerater. Å ha en kjæreste var helt utelukket. Bare å bli sett sammen med en gutt, ville vært en SKAM.

Faktisk var jeg overbevist omat far mente atslike synder ville bli straffet med døden.

Gutter var rett og slett noe jeg ikke skulle forholde meg til. Man skulle late som de ikke eksisterte.

Men, foreldre har ikke enerett på sannheten, noe jeg heldigvis fant ut av senere.

SKRIVER OM SKAM I DT: Rina Sunder. Mamma til 3 barn på 15, 13 og 11 år. Gründer og eks-drammenser som har knust opptil flere glassvegger og glasstak. Stor SKAM-fan som kjenner seg godt igjen i Sana og vet hva det vil si å kjempe for seg selv, frihet og karriere.

SKRIVER OM SKAM I DT: Rina Sunder. Mamma til 3 barn på 15, 13 og 11 år. Gründer og eks-drammenser som har knust opptil flere glassvegger og glasstak. Stor SKAM-fan som kjenner seg godt igjen i Sana og vet hva det vil si å kjempe for seg selv, frihet og karriere. Foto:

I 1989 viste NRK en tv-serie som het «Shalom Salaam». Den handlet om en pakistansk, muslimsk jente som blir glad i en jødisk gutt. I serien fulgte vi to familiers reise der hovedpersonen, Mamta, utdanner seg til jurist. Jeg syntes serien var utrolig spennende fordi den handlet om en jente som meg. En jente med føttene i to kulturer, som jeg kunne sammenligne meg med og bruke som mal på hvorvidt foreldrene mine var innafor eller utenfor den norsk-indiske normalen.

Dette tror jeg også er tilfelle for de mange tusen Sanaene der ute nå. Jenter som gutter. De trenger noen å identifisere seg med.

Selv fant jeg, etter hvert som jeg studerte, ut at deler av det jeg var oppdratt til å tro var tull fra ende til annen. I møte med en ny virkelighet ble vedtatte sannheter fra barndommen utfordret.

Hvis jenter ikke skal kunne kommunisere normalt og fornuftig med gutter, hvordan skal vi da klare å hevde oss på arenaer som for eksempel næringslivet?

Hvis vi ikke forstår guttas språk, hvordan skal vi da kunne håndtere hersketeknikker og ta vår plass ved styrebordene? Hvis vi ikke blir kjent med oss selv og hva vi ønsker, hvordan skal vi da være i stand til å ta gode valg i livet?

Hadde jeg fulgt min fars ønsker for meg, hadde jeg aldri vært i en posisjon hvor jeg i dag med kunnskap og selvtillit kan sitte i møte med internasjonale topp-politikere og næringslivsmenn.

Jeg hadde aldri kunnet diskutere og drøfte globale utfordringer på like fot med dem. Å bli oppdratt til å bli «flink pike» for kun å please og behage en kultur, foreldre og storfamilie, holder bare ikke i 2017. Det gir verken grobunn til å finne sine egne verdier eller å kunne stå opp for seg selv. Man får det vanskelig med å få respekt, kredibilitet eller makt ute i det virkelige liv. Utenfor husets fire vegger. 

Kunnskap er og blir makt, og SKAM gjør en stor jobb med å formidle viktig kunnskap. Jo mer kunnskap våre unge får, jo bedre rustet vil de være til å foreta riktige valg senere.

To take aways for meg som mamma er:

1. Vi lever her og nå.

Vi må akseptere og leve i den tiden vi lever i. Som foreldre kan vi velge å henge etter, eller vi kan være en støtte for våre søkende og famlende barn. Det er vårt ansvar å være der som en klippe når barna faller og må stable seg på beina igjen.

Faktum er at ungdommen i dag verken er dårligere eller verre enn det den var i gamle dager. De er kun et produkt av sin tid, og både vi og dem har noe å lære av hverandre. Slik kan vi også gjøre samfunnet enda bedre til neste generasjon.

2. Vi kan aldri gi – eller få – nok informasjon.

Ungdom bør få all den informasjonen de kan som gjør dem i stand til å sette grenser. Vi kan aldri få nok informasjon, enten det handler om kondombruk, graviditet, kjønnssykdommer, rusmidler eller andre ting. De unge må rustes til å kunne møte de utfordringene vi vet de vil kunne komme til å møte: Mobbing, psykisk sykdom, sluttføring, homofili, hooking, overgrep og spisevegring, for å nevne noe. Bak hver eneste SKAM sesong ligger det et utrolig viktig budskap.

Kunnskap er makt, også når det gjelder ens egen kropp og helse. Jeg overbevist om at kunnskap og tydelig informasjon om frihetens fallgruver er mer effektiv enn all verdens pekefingre, trusler og sanksjoner.

Jeg er heller ikke i tvil om at rollefiguren Sana vil gjøre mer for jenter med en fot i en annen kultur enn det noen andre har gjort i hele Norge, kanskje ikke bare i Norge – men også utenfor Norges grenser slik Even og lsak gjorde.

Personlig skulle jeg så inderlig ønske jeg hadde en Sana å se til da jeg var 17 år og ikke fikk være med på verken russefeiringen eller russebuss.

Jeg er desto mer glad for at jeg får å møte henne sammen med mine egne barn.

Heia Sana!

NOEN AKTUELLE NYHETSSAKER FRA DT. NO:

* Lærte russen trafikksikkerhet

* Fikk 50.000 nye følgere etter Skam-premieren

* Han er NRKs nye redaktør i Buskerud

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags