En av overskriftene 1. mars var; «Hva var det jeg sa». Det var Dagbladet som siterte Carl I. Hagen. Vi har hørt Hagen, og hans partifeller, si dette flere ganger. Innvandringen til vesten har økt og høyresiden kan på et vis si at egne profetier har slått til, selv om de på ingen måte kunne forutse situasjonen i Syria, og dermed hovedårsaken til den økte folkevandringen vi står oppe i i dag.

Store deler av Europa opplever flyktningstrømmen og det er lett å se at dette får konsekvenser for landene i verdensdelen. Det er dog et blindspor å konkurrere om å ha hatt de beste fremtidsprofetiene. Selvsagt er det utfordringer som følger av høyere innvandring.

LES OGSÅ: Inkluderingshelt kokt på de beste ingredienser

Som det rike landet vi er påligger det oss et ansvar å dele ressursene med dem som sliter med fattigdom og usikkerhet for liv og helse. Staten Norge er oss som bor i landet. Norge er et land i Europa og verden. Det skulle tatt seg ut om vi hadde sittet her på berget med rikdommen vår og lukket resten av verden ute. Når Norge skal bidra, betyr det at vi som bor her må bidra. Innbyggere i Norge kan vanskelig gå ubemerket gjennom de globale utfordringene vi er en del av.

Økonomer har nylig vært ute i media og gitt signaler om at høyere skatter er en nødvendighet for å opprettholde velferdsstaten slik vi kjenner den i dag.

LES OGSÅ: Vi må snakke om og praktisere diversitet

Når det er flere oppgaver i samfunnet trengs det mer penger i felleskassen. Det er ren logikk. Et skattesystem bør sørge for en jevnere fordeling mellom skattyterne og være innbringende med tanke på ressurser til slikt som flyktningkriser.

Det burde være unødvendig å si, men det kan se ut som det er nødvendig å komme med klisjeen; Vi har alt – mange har ingenting.

LES OGSÅ: Flere kommuner bør drive asylmottak

Det klinger dårlig ut ifra de idealer vi liker å trekke fram som grunnleggende for samfunnet vårt. Vi må legge opp samfunnet både etter forhold i og utenfor landet, for samfunnet vi er en del av stopper ikke ved Svinesund, eller Storskog.

Midt i disse utfordringene vi hører og leser om hver dag, dukker det opp folk med gode lønninger, gode vilkår for det ene og andre, ja, folk som deg og meg som har jobb, barnehageplass og internett og bil, og hva sier vi?

LES OGSÅ: EØS-sviket mot praktisk ungdom

Vi vil ha lønnsvekst, mer penger! Hva skal vi med de pengene, da? Prøver vi å ta igjen noen? Vokse mer enn andre? For det er visst vekst som gjelder.

I musikkens verden, som jeg kjenner godt, nytter det ikke om det ene instrumentet etter det andre hever volumet.

LES OGSÅ: Innstramningene i utlendingsloven

Når noe er for høyt må det dempes fremfor at de andre heves. En mer musikalsk tanke for samfunnet vårt vil være å dempe de høyeste nivåene, for så å få fram de på lavest nivå. Det blir god dynamikk av slikt.

Før vårens lønnsoppgjør, før det nye skattesystemet er på plass og i det pågående arbeidet med integrering, er dette noen tanker å ta med seg.