Samfunnsdebattant Sofia Srour opplevde 18 oktober 2016 at hennes uttalelser fra årets integreringskonferanse ble feilpresentert av Nettavisen. Blogginnlegget publisert samme dag fikk minst 30.000 lesere på Nettavisen. Selve innlegget delt på Facebook fikk opp til 12.000 likes. Tematikken var sentrert rundt Srours valg om å ta av hijaben. Samfunnsdebattanten opplevde at hun ble framstilt som antihijabist, noe hun bestemt senere slo fast at var fremmed for henne.

Selv opplevde jeg at Drammens Tidende framstilte meg dramatisk og overdrevent i en artikkel om moskémiljøer, på trykk 25 oktober 2016. (Jeg følte meg feilrepresentert.) Samtidig følte jeg meg feilpresentert.

DU KAN FØLGE DEBATTEN I DT PÅ FACEBOOK.

Et stort bilde av meg med overskriften «Derfor går ikke Mahira Karim (21) i moskeen» kom på trykk. Jeg opplevde fremstillingen som misledende og opprørsk. Selv ble jeg informert om at jeg skulle kommentere en sak. Overskriften og bildet kom (opplevdes) derfor som uforventet og ubehagelig.

En ting er sikkert, jeg er ikke her for å ta noen, heller er jeg ikke her for et opprør. Jeg har som formål å sette ord på temaer som trengs å settes på dagsorden.

Jeg er opptatt av integrering og skriver for å nå ungdom, fordi nettopp de er fremtiden. Ja, jeg har kanskje turt å snakke forbi den patriarkalske strukturen der røttene mine grunner fra, men det er ikke der motet mitt ligger. Motet min ligger i at jeg bruker demokratiet og ytrer meg for alt det er verdt.

Jeg har det siste året skrevet blant annet om voldtekt i muslimske miljøer, om kvinner som blir hysjet i ærens navn og om integrering i det norske samfunnet. Min oppgave er å nå ungdom som er viktig ressurs til å endre de gjeldende miljøer til det bedre. Dette på et grasrotnivå.

LES OGSÅ: Ikke legg all skylden på menn!

Vi er unge muslimske kvinnelige debattanter som ytrer oss for å snakke om oss, i stedet for at andre skal snakke for oss. Vi er her for å ta historiene våre i egne hender, for ingen kan fortelle dem bedre enn oss selv.

Vi er kommet på banen fordi vi vet at rett skal være rett. Derfor er det urettferdig at selv når vi ytrer oss, så anvendes våre ord og kamp for å bekrefte enkelte andre narrativ.

Ofte oppleves det av unge muslimske kvinner at de blir feilsitert og deres budskap blir misledet. Dette gjør at feilsiteringen blir sittende i offentligheten og samfunnsdebattantene føler seg misforstått.

I tillegg kan informasjonen bli tolket annerledes og mottas ulikt. Dette ødelegger budskapet, samtidig som samfunnsdebattantene får «hatere» etter seg, både blant muslimer og fremmedfiendtlige.

LES OGSÅ: Hvorfor er kvinner så fraværende på styre- og ledernivå i moskeene?

Derfor er det enda viktigere at massemedier, «den fjerde statsmakt», er med på å skape et mer korrekt bilde av unge muslimske kvinner som selvstendige individer, som blir respektert for sine meninger.

Nettopp fordi medier har makten til å påvirke, og er kanalen som kringkaster vårt budskap.

Vi unge muslimske debattanter er ikke bøller. Vi er ikke rebelske. Enkelte av oss er ikke ute etter å ta moskeene, imamene eller det muslimske miljøet. Vi er her for at forholdene i moskeene, med våre imamer og det muslimske miljøet, skal endre seg til det bedre.

Dersom forholdene endres til det bedre for unge og voksne i muslimske miljøene, kan vi også da videreutvikle samfunnet og fremme rettferdighet, inkludering og trygghet. Noe også mange muslimske miljøer allerede jobber med.

LES OGSÅ: De mystiske moskeene

For hvem er det mediene skriver for? Og hvem sine holdninger endres ved at moskemiljøene blir blottet? I hvert fall ikke moskemiljøene. Tvert imot er det de fremmedfiendtlige som får gyldig grunn til å kritisere og nikke med hodet og rope høyt «jeg visste det, alle muslimer er sånn».

Vi er ikke ute etter nikkedukker, men etter et velfungerende flerkulturelt samfunn.

Derfor er det viktig å skape et narrativ som er med på å få dette flerkulturelle Norge til å fungere bedre sammen. Feilsiteringer og medieskapte dramatiseringer forkludrer dette ønsket.

Ofte virker det som at det blir glemt at unge muslimske kvinner som ytrer og kritiserer sine miljøer faktisk selv også er muslimer.

LES OGSÅ: Vi oppfordrer innvandrerungdom til å velge det de selv vil, og til å tørre å ta samtalen ved middagsbordet når det trengs.

Dette er unge kvinner som tror på islam; rettferdighet og likeverd. Ofte oppleves det i debatter og samtaler med utenforstående at det forventes en krydret sannhet. En krydret sannhet om hvor stakkarslige og undertrykte vi kvinner er i våre miljøer.

Men en ting er sikkert. Vi er ikke her for å krydre på sannheten. Vi er heller ikke kilder for de fremmedfiendtlige som bruker oss til å peke på hvor skittent det er i innvandrer- eller det muslimske miljøet. Den pekefingeren kan de bare legge fra seg.

LES OGSÅ: Språkproblemer er en viktig årsak til utenforskap på arbeidsplassen

Så, husk at enkelte muslimske samfunnsdebattanter og jeg ikke skriver for å gi andre en grunn til å peke fingeren mot troen vår. Vi ønsker heller ikke å bli feilpresentert som eventuelt gir leserne en grunnmur til å underbygge irrelevante argumenter.

For selv når vi taler, misforstår journalister budskapet. Er det fordi dere ikke forstår kampen vi kjemper? Er det fordi dere ikke forstår at kampen er mot ukultur og ikke islam?

At vi forteller enkelte historier fordi vi ønsker å nå direkte til andre kvinner for å styrke deres stemmer? Eller er det slik at dere rett og slett ikke lytter, men antar etter narrative om muslimske miljøer som allerede eksisterer? Feilsiteringer og mistolkninger skaper farlige narrativ.

Vi lever i et flerkulturelt samfunn der integrering er viktig for at landet skal fungere.

LES OGSÅ: Landet i enden av regnbuen

Integreringen går begge veier, og det er derfor på tide at vi begynner å akseptere og respekterer våre forskjelligheter. For vi har forskjellige kulturer, men vi har felles verdier som godhet, barmhjertighet og nestekjærlighet.

Derfor er det viktig at unge muslimske kvinner blir lyttet til når vi først ytrer oss. For saken er at vi unge muslimske kvinner i samfunnsdebatten ikke er bøller. Vi er frihetskjempere.

Mandag 14. november sitter Mahira Karim i panelet på «debattmøtet The burden of «honour»» i Oslo, det første SISTER-HOOD-arrangementet i Norge.

FLERE AKTUELLE MENINGER FRA DT. NO:

* Hvor er du, helseminister?

* Det er ganske uforståelig at øyeavdelingen foreslås flyttet til Bærum sykehus

* En Trumpete hilsen fra oss i grøntetaten