Hva med de voksne? De som alltid stiller opp og er pliktoppfyllende? Hvem ser dem? 

Av
DEL

LeserbrevMan skal ikke grave dypt for å bla fram ulike dilemmaer og utfordringer blant medmennesker i lokalsamfunnet.

Det er mye snakk om depresjon blant unge på grunn av bruk av mobil og sosiale medier. Dette er selvfølgelig ikke bra. Skjermbruk blant unge skal brukes med tilsyn av voksne, for å unngå avhengighet. 
 

Men det fins andre utfordringer, som for eksempel i arbeidslivet.  Både blant arbeidssøkere og arbeidstakere. Det kan være dilemmaer rundt arbeidsmiljø, kollegialt, arbeidstider, tilpasninger i forhold til aleneforeldre og barn, reisevei og oppfølging av sykemeldinger.

Dette står skrevet om arbeidsmiljø i arbeidsmiljøloven, paragraf 4-3, det psykososiale arbeidsmiljøet. Jeg siterer: 
 

«Bestemmelsen presiserer lovens generelle krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i § 4–1 og understreker lovens krav rettet mot arbeidsmiljøproblemer av sosial/psykososial art, for eksempel trakassering, mobbing, sosial isolasjon med videre. Bestemmelsen lyder:

  1. Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.
  2. Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.
  3. Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.
  4. Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.
  5. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av kravene i denne paragraf.»

(kilde: https://www.norsklektorlag.no/juridisk-talt/arbeidsmiljolovens-krav-til-det-psykososiale-arbeidsmiljo-sarlig-om-trakassering-mobbing-article90-177.html)


Parallell Barn og unge,- vs. Voksne

Det er mye fokus på at barn og unge har rett og riktig oppfølging for å få rett læring. 
Barna er våre nye borgere, derfor bør vi også satse på at disse får et mest mulig realistisk bilde på verden og arbeidslivet. Og at de på denne måten blir rett utrustet med verktøy og kunnskap som kan støtte og styrke dem når de trenger det.

Men hva med voksne? De som alltid stiller opp og er pliktoppfyllende? Hvem ser dem? 
Vi trenger en miks av personligheter, kjønn og ferdigheter på arbeidsplassene, slik at man bygger opp under innovasjon, kunnskapsøkning og nye ideer. Er det ikke rom for alle? Hvem bestemmer hvilke personligheter som passer hvor? Og hvem sitter på fasiten? 

Det er viktig å støtte opp under utvikling og læring for voksne, selv om det er mest fokus på barna. Tiden vi bruker som arbeidstaker er høy, så hvorfor får ikke alle like muligheter for trivsel og vekst?

Hva bringer fremtiden?

Hvem som sitter på sannheten om fremtiden vet man ikke. Det man vet er at man kan gjøre noe med tiden man lever i, og prøve å få til endringer.

Det å skape tankevekkere, ideer og kilder til inspirasjon tror jeg er viktig. Kanskje viktigere enn før.

Jeg mener man skal ta vare på mennesket for det er verdt, bry seg om andre, skape relasjoner, hjelpe hverandre, gi av seg selv og rose. Mennesket er verdt like mye selv om det er lite eller stort, og selv om man trår feil på veien. Hvorfor dømmer man hverandre på grunn av et feiltrinn? 

Relasjoner og sosial omgang er viktigere enn å sitte på en pidestall med makt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags