Lasse Haugen forsøker etter beste evne å tåkelegge diskusjonen rundt norsk flyktning- og asylpolitikk i et innlegg i DT. Haugen ser ut til å være enig i en del grunnleggende prinsipper som vi har presentert i tidligere innlegg. For eksempel at asylpolitikken ikke må styres av kortsiktige følelser og at det er viktig ikke å ødelegge samfunnet og verdiene vi er så heldig å ha. Men der stopper også all enighet, for Haugen ønsker i realiteten at vi skal legge bort slike hensyn og utelukkende snakke om raushet og menneskeverd.

Egentlig sier Haugen følgende: Velferdssamfunnet er ikke i ferd med å kollapse, dermed kan vi ta imot flere.

Med andre ord vil Haugen og hans likesinnede ikke sette på bremsene før ting begynner å kollapse. Da kan vi garantere at det er altfor sent. I Norge er allerede flere velferdsordninger under alvorlig press på grunn av innvandring, i Sverige er situasjonen langt mer alvorlig. Frp kan garantere at vi aldri vi innta en så dumdristig og naiv holdning.

Det er meget korttenkt og naivt å måle raushet og menneskeverd i hvor mange asylsøkere man gir opphold i Norge.

Norge bruker nesten 7 milliarder kroner på snaut 6 000 enslige mindreårige asylsøkere. Dette er hårreisende mye penger. I stor grad er dette personer som er sendt ut av familien for å skaffe seg opphold og senere hente resten av familien. De er ofte blant de mest ressurssterke av flyktningene. De fleste har ikke noe beskyttelsesbehov i Norge, det er disse Haugen og hans likesinnede bruk all sin energi på.

For 7 milliarder kunne vi hjulpet rundt 200 000 mennesker i flyktningleirer rundt om i verden.

Dette er mennesker som virkelig trenger hjelp, men som Haugen og hans likesinnede ikke ofrer en tanke. De kjemper heller for å bruke svimlende summer på å bosette folk uten grunn i Norge – og glemmer resten. Vi kan ikke finne spor av raushet, anstendighet eller solidaritet i det. Det er mulig Haugen sover bedre om natten fordi han tror han kjemper for folk i nød. De som lider i flyktningleirer, samtidig med at vi bruker opp pengene på de sterkeste her i Norge, sover ikke bedre om natten av slikt godhetstyranni.

Som vanlig trekkes sikkerhetssituasjonen i Afghanistan inn som et argument for at alle må få bli her.

Selvsagt er situasjonen i Afghanistan langt mer usikker enn i Norge. Det betyr likevel ikke at personer som ikke har beskyttelsesbehov i Norge ikke bør returneres. FNs organisasjon for flyktninger (IOM), sier til svensk TV at av de 21.000 returene de har gjennomført fra Europa til Afghanistan, har de ikke registrert en eneste sikkerhetsutfordring. De sier at økonomi og arbeid er en utfordring for unge gutter som blir returnert, men ikke sikkerhet.

Til slutt vil vi berømme Haugen for hans innsats i krigsherjede områder. Vi underslår ikke at det er en påkjenning å leve i et ustabilt samfunn, akkurat som det er å tjenestegjøre der.

Likevel er det dessverre umulig å unngå at mange mennesker lever under ustabile forhold – og det er uansett ingen løsning å bosette alle i Europa. Resultatet av det vil være at også Europa blir ustabilt. Det er i denne sammenheng et tankekors at Norge sender unge soldater til Afghanistan for å kjempe for afghanernes frihet og trygghet, mens unge afghanere reiser til Norge for å leve på våre velferdsordninger.

Når vi vet at det ofte er de mest ressurssterke som kommer hit, så bidrar ikke det til at situasjonen blir bedre for dem som blir igjen.

LES OGSÅ: – Null flyktninger og asylsøkere, sier du?