Når og hvorfor bør vi feire jul?

Foto:

Av
DEL

MeningerDet er neppe noen tvil om at julen historisk sett alltid har vært den viktigste årlige begivenheten for oss nordboere. Det gjelder både i førkristen og kristen tid, og har nok først og fremst med det faktum å gjøre at jula var den tiden på året da det var minst å gjøre. I tillegg var kveldene mørke og lange. De fleste stedene var det også snø på denne tiden av året, så det var lettere å ta seg fram med hest og slede enn sommerstid da veiene gjerne var sølete og myrlendte områder vanskelig å ta seg over.

Den første gangen 25. desember nevnes som dagen for den kristne julefesten, er i året 354, men denne datoen ble ikke lovmessig fastsatt som Jesu fødselsdag før under keiser Justinian (527- 565). At valget falt på nettopp denne datoen, skyldtes at denne dagen var krigsguden Mithras fødselsdag, og da feiret romerne ”den uovervinnelige sols fødsel” på en lite kristelig måte med mye god mat og ikke minst, litt for mye god drikke. I stedet for å forby denne århundregamle festen, valgte derfor kirken å gi den et nytt innhold, nemlig for å feire fødselen til ham som ikke nølte med å kalle seg Verdens Lys.

Les også: Noe mer enn dansen rundt gullkalven

Den riktige datoen for Jesu fødsel er relativt enkelt å regne seg fram til dersom vi sammenholder Lukas opplysninger i hans første kapitel med Sakarias prestetjeneste i Abias skift ifølge 1. Krønikebok 24,10. Dersom den 14 år gamle Marias svangerskap hadde normal lengde, må datoen for Jesu fødsel være i tidsrommet mellom 25. september og 10 oktober. Året da Jesus så dagens lys er høyst sannsynlig år 7 før vår tidsregnings begynnelse. Det passer både med keiser Augustus folketelling, som ble proklamert året i forveien og det fenomenet som ligger til grunn for det vi kaller Betlehemsstjernen.

6. desember feiret kirken før reformasjonen Nilsmesse til minne om biskop Nikolaus fra Myra i Lilleasia. Det er han som er forbildet til Santa Claus, Father Christmas, Pere Noel, der Weihnachtsmann og jultomten. I katolsk tid var det skikk å gi ”snille barn” gaver på Nikolausdagen, enten slik at helgenen opptrer selv med en gavekurv eller at barna selv henger opp en kurv om aftenen og finner gaver i den neste morgen. Etter reformasjonen ble denne skikken forsøkt henlagt til 25. desember, men Nikolausskikkelsen ble bare med måtelig hell forsøkt erstattet med Jesusbarnet.

13. desember var etter den gamle kalenderen som var i bruk inntil år 1700, årets korteste dag på den nordlige halvkule. I kristen sammenheng ble den feiret til minne om martyren Lucia, hvis navn er avledet av ordet Lux som betyr lys. Fra norrøn mytologi stammer imidlertid forstillingen om Lussi langnatt da åsgårdsreien av tusser, troll og underjordiske vesener for fra hus til hus for å sjekke at grisen var slaktet, ølet var brygget og alt gjort klart til året store lysfest. Hvis ikke stod fimbulvinteren for døren i tre år før verden endte i ragnarok.

Les også: Dialog skaper forståelse og fred

Hva bør vi så gjøre? Skal vi like godt avskaffe vår tradisjonelle julefeiring og feire Jesu fødsel den 3. oktober, dele ut julegavene den 6. desember og feire lysfesten den 13. (eller etter vår kalender den 21.) desember? Nei, på ingen måte. Men det kan jo være greit å vite litt om bakgrunnen for våre mange forestillinger om julens innhold. Kristen eller norrøn? Hvorfor skal vi ikke kunne velge full pakke og bare si: Ja takk, begge deler?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags