Kan den obligatoriske eksamensdagen med svette håndflater og matpakker erstattes?

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.På lederplass i Drammens Tidende den 26. mars skrives det om hvordan avlysningen av vårens eksamen kan endre ordningenfor alltid. Eller at den bør endres. Utdanningsforbundet er enig i at det kan være tid for å se på eksamensordningen med nye øyne.

Først vil vi berømme den utrolige innsatsen som våre flere tusen medlemmer på de videregående skolene i hele Viken har gjort i de siste ukene. På rekordtid har de omstilt seg til en digital hverdag med digitale kvantesprang, både lærere og ledere. Det deles gode undervisningsopplegg på sosiale medier, og lærerne viser nok en gang at de stiller opp når det trengs som mest.

Elevene er født inn i denne digitale verdenen, men viser også en vilje og innsats som det står respekt av. Hatten av for dere alle!

Eksamensordningen er på høring og foreslår flere endringer, men å fjerne eksamen lå ikke i mandatet til arbeidsgruppen som Utdanningsforbundet var en del av. Eksamen kommer derfor til å eksistere i uoverskuelig fremtid, men i hvilken form? I hvert fall fram til neste reform.

Lied-utvalget foreslår å endre dagens rett til å starte på videregående opplæring, til en rett til å fullføre. Et radikalt forslag som vi i stor grad støtter, men med visse forbehold. Hvor går grensen? Hvor mye skal lærerne måtte tilrettelegge for dette? Dette er likevel bare ett av 107 forslag fra Lied-utvalget som i større eller mindre grad vil endre videregående opplæring.

Her har rektor på Drammen videregående skole, Kristine Novak og de andre i Lied-utvalget, gjort en grundig analysejobb av dagens situasjon, og hva fremtidens videregående skole kan bli. Disse forslagene er på høring nå, og vi i Utdanningsforbundet ser fram til svarene fra skolene. Hva mener lærerne og skolelederne om dette?

Hvordan henger så Lied-utvalget sammen med eksamen? Eksamen er tradisjon, vår, russetid og standardisering. Eksamen er rettesnoren som mange lærere føler seg forpliktet til å rette undervisningen sin etter. Vi har undervist på Vg3, og har i alle år brukt gamle eksamensoppgaver fra første stund for å sette standard for undervisningen. For så vidt fornuftig, men det er likevel med på å snevre inn lærernes pedagogiske frihet.

Tenk bare på hvor mye biologi og samfunnsfag vi kunne lært våre elever i disse dager med utgangspunkt i koronasituasjonen? Eller eksponentielle funksjoner i matematikk? Men det har lærerne som regel ikke tid til siden alle læringsmålene må gjennomgås til eksamen.

Lærere setter derfor sin lit til fagfornyelsen med større fokus på åpne læringsmål og dybdelæring. Det er her den profesjonelle læreren kommer til sitt ess. Her kan lærerne boltre seg i all sin kunnskap og faglig entusiasme og lage gode undervisningsopplegg der elevene kan fordype seg i et tema. Denne utfordringen tar lærerne, og kommer til å lykkes.

Med dybdelæring bør også eksamensformen endres. Man kan ikke teste en hel mengde detaljer på eksamen når detaljene er borte fra prøveplanene. Det må lages åpne oppgaver der elevene kan vise sine kunnskaper på en annen måte enn bare pugging kan frembringe. Utdanningsforbundet er spent på hvordan dette vil slå ut. Kan den obligatoriske eksamensdagen med svette håndflater og matpakker erstattes av mappeinnleveringer eller annen form for testing? Som kunnskapsministeren selv sier, nå har lærerne tid til å gjøre det viktigste. Nemlig å sette en riktig standpunktkarakter basert på arbeid gjennom et helt år og samarbeid med eleven om faglig utvikling, og ikke dagsformen noen dager i slutten av mai. Dette viser en tillit til lærerne som Utdanningsforbundet setter pris på.

Eksamen er vår, russetid og tradisjon. Eksamen er nerver, matpakke og følge av en vakt på do. Men ikke i år. Hva med fremtiden? Tiden vil vise.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken