Aktor ber om frifinnelse: Korrupsjonssaken fortjener en offentlig gransking

Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Når aktor kaster kortene i den sjette ankesaken, er det en erkjennelse av at politiet ikke har bevisene som trengs. Det som var dønn sikre saker i tingretten falt helt sammen i lagmannsretten. Vi snakker nå om en mulig rettsskandale som flere bør lære av.

DEL

LederDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det skulle være et paradeløp. En obligatorisk ekstrarunde i lagretten skulle stadfeste korrupsjonsdommene mot utbyggerne som hadde betalt penger til de to saksbehandlerne ved byggesaksavdelingen til Drammen kommune.

Denne uken ba statsadvokat Anne Christine Stoltz Wennersten om at den sjette utbyggeren som har fått sin sak behandlet i lagmannsretten, skal frifinnes.

Parademarsjen ser nå mest av alt ut som en rettsskandale.

De fem utbyggerne som til nå har fått behandlet sakene sine i lagmannsretten er blankt frifunnet.

Den siste av dem av en meddomsrett der dommen også er begrunnet.

Det er denne begrunnelsen som gjør at politiet nå mener at den sjette personen som er tiltalt og dømt for grov korrupsjon nå skal frifinnes i lagmannsretten:

Politiet har ikke ført bevis for at den tiltalte forsto at han betalte for en byggetillatelse og ikke ordinære arkitekttjenester.

Aktor Hans Lyder Haare kan ikke by på andre bevis enn de lagmannsretten nå har avvist er tilstrekkelige til en domfellelse.

Runden i lagmannsretten skulle være grei skuring. Utbetaling av penger var dokumentert. Tvilsomme avtaler var dokumentert. Også var det motiv. 23 utbyggere skulle «bare» sluses gjennom rettsvesenet og dømmes for grov korrupsjon. Men det som var helt åpenbart for politiets jurister, etterforskere og dommere i Drammen tingrett, var ikke like klart for lagmannsretten.

Alle er hittil frifunnet.

Hvordan kunne saker som var «helt åpenbare», slik jurist Hans Lyder Haare selv har omtalt dem, falle i lagmannsretten?

Svarene finner vi dels i svakheter i politietterforskningen. I en kommentar etter den andre frifinnelsen pekte vi mot snever etterforsking, tegn på forutinntatthet og misforståelser av korrupsjonsbestemmelsen.

Allikevel forklarer ikke dette at tingrett og lagmannsrett har kommet til konsekvent ulike svar.

Det er det samme bevisbildet som i vesentlig grad er presentert for både tingretten og lagmannsretten. Med motsatt svar på skyldspørsmålet.

Dette stiller ubehagelige spørsmål ved rettssikkerheten disse personene har mottatt.

Har tingretten og lagmannsretten ulike krav til bevis?

Forstår de lovverket på ulike måter?

Kan båndene mellom mellom politi og tingretten være for tette?

Som vi tidligere har påpekt: Politi og dommere i Drammen tingrett kjenner hverandre rimelig godt. Selv om de ikke spiser lunsj sammen, er mange av dem på fornavn med hverandre når kappen tas av. Det er ikke til å unngå. De møter hverandre hyppig i alt fra fengslingsmøter til større og kompliserte saker. Noen møtes hyppigere enn andre.

En tingrettsdommer har en oppfatning av politijuristens troverdighet som kan legge seg på vektskålen.

I lagmannsretten har det ikke vært slik. Der er de fleste aktørene mer fremmede for hverandre.

Har dette påvirket at tingretten og lagmannsretten har kommet til ulike svar?

Advokat Svein Duesund har vært forsvarer for alle utbyggerne som til nå er frikjent i lagmannsretten. Han skal ha stor ære for at denne mulige rettsskandalen er avdekket.

Innsatsen hans fortjener at politi, statsadvokatembete og domstolene gjør sitt for å ta lærdom av disse sakene. At vi kommer frem til et svar på hvorfor det endte slik? Om vi har svakheter som vi bør lære av?

Det samme spørsmålet bør vi i media stille oss. Vi så ikke de samme svakhetene som Duesund. Og kanskje var vi heller ikke åpne nok til å høre etter hva han gjerne ville fortelle.

Vi i media er avhengige av å ha et godt forhold til lokale politimyndigheter. Politi og påtalemyndighet er autoritative kilder som naturlig nok setter premissene for hva slags vinkler vi i media velger.

Ingen er feilfrie. Ei heller etterforskere og statsadvokater. Uansett hvor mange spennende bevis som lekker ut fra politiets bevislager er fortsatt en person uskyldig til det motsatte er bevist.

I dette tilfellet har et uvisst antall personer fått alvorlige dommer mot seg på feilaktig grunnlag. En rekke andre personer, og deres familier, har levd i uvisse og venter fortsatt på rettssak. Flere har har lidd økonomiske tap.

Den personlige belastningen er vanskelig å måle.

Dramaet som har utspilt seg i Drammen er for stort til at vi kan la være å lære av det.

Saken fortjener en offentlig gransking.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken