Trist og virkelighetsfjernt av Det Islamske Kultursenter

Politisk redaktør i DT, Karianne Braathen, svarer på kritikken som er fremsatt av styret ved Det Islamske Kultursenter i Drammen: 
«Styret må tåle at det blir satt et kritisk journalistisk søkelys på den virksomhet organisasjonen bedriver».

Politisk redaktør i DT, Karianne Braathen, svarer på kritikken som er fremsatt av styret ved Det Islamske Kultursenter i Drammen: «Styret må tåle at det blir satt et kritisk journalistisk søkelys på den virksomhet organisasjonen bedriver». Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

I stedet for å åpne dørene og svare på spørsmål, hamrer Det Islamske Kultursenter i Drammen løs på lokalavisen sin.

DEL

KommentarDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det fins mange måter å møte kritiske spørsmål på. Den metoden Det Islamske Kultursenter i Drammen benytter, er å fyre løs på Drammens Tidende. Lokalavisa påstås å ha en agenda som går ut på å skape parallellsamfunn, bidra til segregering og tråkke på barn og familier.

Det Islamske Kultursenter Drammen, og barna som overnatter der, har vært gjenstand for DTs oppmerksomhet tidligere. Et tips og et offentlig dokument i en postliste gjorde at vi fattet ny interesse for saken nå i vår.

HER KAN DU LESE NOEN AV SAKENE:

* – Sosialt arbeid er vern mot ekstremisme

* Vil ikke svare på bekymringen rundt moské-SFO

* Islam-SFO kjent siden 2002

Det viser seg at skoleledere i Drammen har meldt en dyp bekymring for barn som tilbringer mye tid i moskeen. Meldingene går ut på at barn overnatter der og får religionsopplæring. Skolelederne opplever at de samme barna faller utenfor alminnelige fritidsaktiviteter og at tankegodset og holdningene de legger for dagen bidrar til et dårlig skolemiljø. Det ble også stilt spørsmål ved om barna blir radikaliserte gjennom oppholdene i moskeen.

Alvorlig og tung bekymring har vært på agendaen i skolen og hos politiet en stund.

LES OGSÅ: Forskjellighet beriker

Dette ble starten på en rekke reportasjer her i Drammens Tidende. Den politiske responsen uteble ikke. I andre saker har vi undersøkt kommunens befatning med saken, nødvendig godkjenning av overnatting og hvem som visste hva. Vi har også sett nærmere på økonomien og driften av Den Islamske Stiftelse i Norge og underavdelingen Det Islamske Kultursenter i Drammen.

I perioder har vi holdt igjen artikler i både en, to og tre dager i påvente av at organisasjonenes talspersoner skulle komme med sitt tilsvar.

LES OGSÅ: Slutt å be! 

Disse har vært knappe. Vi har flere ganger spurt om å få møtes til et intervju og besøke senteret, men vi har fått nei hver gang. Vi har for øvrig skriftlig dokumentasjon på det meste av denne dialogen. Når det omsider kommer et grundig svar fra styret, er det i form av et debattinnlegg. Innlegget er i hovedsak hard kritikk av DTs agenda og det som betegnes som «ensidig og uansvarlig journalistikk» og «skremselspropaganda hva angår muslimer, deres tro og virke».

Journalistikken blir aldri plettfri. Journalistikk blir til hver dag, i møte mellom kilder, journalister og reportasjeledelse. Journalistikk har ingen fasit.

LES OGSÅ: Grip sjansen, Helleland!

Vinklinger, bildevalg og ordvalg kan diskuteres. Og det gjør vi gjerne. Artiklene vi publiserer får stå på egne ben. Men påstanden om at vi i Drammens Tidende skulle ha en annen agenda enn å bringe saken fram i lyset, er både trist og virkelighetsfjern.

I innlegget heter det også, « ... Drammens Tidende har en islam fiendtlig holdning og forsømt «trå varsomt» retningslinjene. Avisen burde ha respektert at vi ikke ville uttale oss til media, før vi hadde snakket med offentlige instanser, og skaffet oss en oversikt over hva beskyldningene dreide seg om.»

LES OGSÅ: Da Peer Gynt ble pinsevenn

Tanken på at lokaljournalister skulle utsette en samfunnsaktør som Det Islamske Kultursenter i Drammen for en journalistisk spesialbehandling av frykt for å såre noen eller tråkke på religiøse tær, er ikke god. Det ville være segregerende og nedlatende. Det fins ikke en egen offentlig samtale for religiøse kilder. Sannsynligheten for at norsk presse stiller for få spørsmål i møte med religiøse minoriteter er nok større enn at vi stiller for mange. Her er det kulturelle hindre i fleng, og kunnskapen blant norske journalistikker er ikke på sitt høyeste. Språk kan også være en barriere.

Det Islamske Kultursenter er en viktig samfunnsaktør i drammensdistriktet, en organisasjon som mottar offentlig støtte og har mektige politiske venner.

LES OGSÅ: Noen tåler ikke sterke kvinner, men jeg elsker Tyrkia og nekter å tie

Styret må tåle at det blir satt et kritisk journalistisk søkelys på den virksomhet organisasjonen bedriver. Når skolefolk og politi roper varsku om det som skjer bak lukkede dører, har det i alle høyeste grad samfunnets interesse.

Det Islamske Kultursenter bør åpne døren neste gang lokaljournalistikken banker på. Ikke bare når det handler om hyggelige reportasjer om Ramadan og tyrkisk matfestival, men også når det står kritiske spørsmål på blokken.

FLERE AKTUELLE MENINGER:

* Visjoner?

* Det er faktisk Sp, Ap, Sv og MDG som krisemaksimerer

* Lekeplass på Bragernes Strand

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken