Privatbilismen: – Vi er bekymret for våre barn og barnebarns fremtid

Av
DEL

MeningerVi i Besteforeldrenes Klimaaksjon er bekymret for våre barn og barnebarns fremtid, og ønsker å prioritere alle andre former for transport enn privatbilismen. Vi ønsker at våre barn og barnebarn skal ha levelige byer uten støv, støy og forurensing.

For å få dette til må det etter vår mening gjøres en omprioritering i transportbudsjettet til fordel for satsing på kollektivløsninger, sykkel og gange.

Da forslaget til ny Nasjonal Transportplan kom i 2012, ble det av politikerne bestemt noen overordnede mål. Det ble bestemt at klimagassutslippene skal ned og noen generelle prinsipper, som blant annet at forurenser skal betale.

Tanken var at det mest effektive virkemiddelet for å få ned biltrafikken, var å gjøre det dyrere å kjøre bil. Formålet var å få folk til å gå, ta sykkelen eller kollektivt. Det handlet om å få folk til å ikke kjøre bil.

Ny bru

Det er planlagt en ny stamvei på Vestlandet, og for å få den ferjefri innebærer det blant annet å bygge en bru som skal bli Europas største, og som i 2016 ble kostnadsberegnet til 43 milliarder. Trafikken på ferja som er der i dag er på 3.300 pr. døgn, og er beregnet til å bli 7.000 i døgnet når brua er på plass.

Hvorfor bygge en bru som vil føre til flere biler på veien når det er det motsatte vi ønsker? Om vi sammenligner, så er det visstnok 7.000 biler i døgnet i Hans Hansens vei i Drammen. Den beregnede kollektivandelen i Bypakka vil være en brøkdel av hva denne brua skal koste.

Den brua alene kan dekke mange kollektivsatsinger i Norge. For ikke å snakke om den totale prisen på den planlagte ferjefrie stamvei E39, kostnadsberegnet til formidable 340 milliarder kroner.

Prosjektet ble vinner av «Sløseriprisen 2018». I forbindelse med kåringen av sløseriprisen sa administrerende direktør Karine Ugland Virik i Skattebetalerforeningen at «vi snakker om et kjempestort prosjekt hvor samfunnsnytten er uklar». Dette prosjektet, og en hel rekke andre ligger i Nasjonal Transportplan.

Økt utslipp

Siden 2012 har utfordringen og utslippene økt ytterligere, og det totale antallet på biler i Norge har økt hvert år, også etter 2012. De gunstige avgiftene på elbiler har ført til ekstra økning av bilparken da flere har skaffet seg bil nummer to. En elbil har også sine forurensende sider med svevestøv og produksjon.

I tall hentet fra SSB ser vi at fra 2017 til 2018 var det for første gang en nedgang i antall bensin/diesel biler, men at det totale antall biler øker for hvert år.

Ikke nok med at vi har mange biler i vårt bilglade land, i 2008 var det italienerne som kjørte mest personbil i Europa. I 2010 overtok Norge tronen som det landet i Europa som kjører mest personbil, antall km pr. bil. I Norge var det fra 1990 til 2010 en voldsom økning i personbiltrafikken. I samme tidsrom ble buss og tog kraftig redusert. Dette førte til en økning av utslipp fra transportsektoren på 36 % fra 1990 til 2010, mens økningen i snitt i Europa var på 16 %.

Det er ikke rart at politikerne med et økt fokus på klima måtte se på denne problematikken og stoppe denne utviklingen, og dermed vedtok nullvekstmålet i 2012.

Det å skulle omvende en generasjon av bilbrukere som er blitt vant med større og bedre bil, og som ser litt ned på dette med å reise kollektivt, vil gjøre vondt for mange. Og ennå har vi ikke engang begynt. Det viser tallene fra SSB. Vi behøver politikere som kan stå stille i stormen og ikke snu seg etter vinden før ethvert valg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags