Kjenner prosjektledelsen overhodet Nedre Eikers bygdestruktur, etablert gjennom et par århundrer?

Av
DEL

MeningerDet er nærmest utrolig hva innbyggerne i Nedre Eiker har måttet finne seg i de siste årene. Nedre Eiker skal slås sammen med Drammen for enhver pris, selv om Drammen har høyere driftsutgifter og gjeld pr. innbygger og et enormt investeringsbehov i forhold til Nedre Eikers.

Det betyr kort og godt at vi kan forvente dyrere og dårligere kommunale tjenester i storkommunen Drammen. Byggingen av en ny stor-kommune med Drammen foregår med rekordfart med Nedre Eikers ordfører Bye som leder av fellesnemda. Det kan bli kostbart for innbyggerne. Prosjektrådmannen har allerede utvidet direktør-staben med 60 prosent og snakker om at innsparingene skal skje ved redusert bemanning på de lavere nivåene, jo nærmere du kommer folket som yter direkte tjenester til innbyggerne.

LES OGSÅ: Skeptisk til nye Drammens «nærutvalg»: – Kan bli et supperåd

Opplegget er åpenbart at Nedre Eiker-bygda skal rykkes opp med røttene og utraderes i sin nåværende form, uten hensyn til eksisterende strukturer og innbyggernes lokale tilhørighet.

Solbergelva med Solbergmoen blir en bydel sammen med Åssiden, Ytterkollen skal bli en del av Gulskogen og man snakker om Krokstadelva og Stenseth som en bydel. For de som bor i bygda regnes Stenseth som et sted i Krokstadelva. Til hvilken bydel skal Bommen tilhøre? Kjenner prosjektledelsen overhodet Nedre Eikers bygdestruktur, etablert gjennom et par århundrer?

Dette minner om en splitt- og hersk-strategi for å oppløse Nedre Eiker-samfunnet fullstendig, for alltid.

Hvorfor skal det brukes masse penger til nye gatenavn?

LES OGSÅ: Inviterer til markering av merkeåret 2019

Mange innbyggere får nye gatenavn tredd ned over ørene. Har noen fått en god begrunnelse for hvorfor det skal brukes store summer av felleskassa til dette? Det sies at man ikke kan ha samme gatenavn i en og samme kommune. Hvorfor ikke? Blir det vanskeligere å skille mellom Storgata i Mjøndalen og Svelvik eller Stasjonsgata i Drammen og i Mjøndalen etter at sammenslåingen er gjennomført?

Hva med matrikkelnumrene? Skal alle få nye gårds- og bruksnumre og hvilke utgifter vil det medføre for samfunnet? Skal alle få utstedt nye skjøter på eiendommene sine?

I juni vil Nedre Eiker gjennomføre en «liksomhøring» om hva som skjedde i prosessen som førte til kommunesammenslåingen i 2016, uten at noen får stille oppfølgingsspørsmål i selve møtet og uten et nøytralt fagpanel tilstede.

LES OGSÅ: Hensynet til våre nye partnere ble vist null respekt

De som skal svare for seg har krevd skriftlige spørsmål måneder før høringen skal finne sted, og er jo de samme personer og instanser som har bortforklart sakens kjernepunkter tidligere. Denne gangen veldig godt forberedt uten at noen kan stille spontane tilleggsspørsmål på møtet.

Om man studerer saksdokumenter til kommunestyret fra november 2015 som knytter seg til budsjettsaker, kommunesammenslåing og eiendomsskatt, er det en studie av villedning og feilbedømmelse omkring kommuneøkonomien som savner sidestykke. Her kunne det stilles veldig mange spørsmål.

Skulle man stilt spørsmål i en offentlig høring, måtte man hatt mulighet til å gjøre det spontant i full offentlighet og med nøytrale fagfolk tilstede.

Dette våger åpenbart ikke kommuneledelsen i Nedre Eiker å delta på.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags