Om Drammen og «vekst»

Illustrasjon: Anine Heitun

Illustrasjon: Anine Heitun

Av
DEL

MeningerAvisen har på en fortjenestefull og grundig måte satt begrepet «vekst» i Drammen på agendaen .

«Vekst» defineres i ledelseslitteratur* som en av syv grunnleggende drivkrefter for en virksomhet hvor kun én kan være overordnet til enhver tid.   Vekst er sjelden en langvarig drivkraft fordi det alltid vil være forhold som tilsier at «nok er nok» og litt til plutselig kan bli alt for mye. Men det er også situasjoner, selvvalgte eller påtvungne, som tilsier at «vekst» er en adekvat drivkraft; et mål i seg selv i en periode.

Etableringen av Nye Drammen er et valg fra Drammen kommunes side som springer ut av en vekstdrevet strategi det er levert på politisk sett.  Iverksetting gjenstår. «Nok er kanskje nok» med «de tre» selv om inkludering av deler av Lier ikke hadde vært å forakte.

Seljord Kommune, vår frittidskommune, med sine 3000 innbyggere har utfordringer:  «Det kan bli naudsynt å innføre eigedomsskat, redusere taler med tilsette med inntil 15 årsverk, auke brukerbetaling for eldre på eldreheimen og redusere gunnbemanninga i grunnskolen.» 

Fordi: "Det har vore store utfordingar: Nedgang i rammeoverføringer frå staten, nedgang i innbyggjarralet inkl antal flyktningar m.m. I tillegg er det stor usikkerhet til fleire faktorar…"

- Vekst er ønskelig, men ikke mulig fordi årsakene til utfordringene ligger på et, for denne kommunens del, statisk makronivå. Verktøykassen inneholder ikke noe som kan hjelpe kommunen stil å skru veksten på plass. Det er (smertelige) tilpasninger som gjelder. - Seljord var blant de som valgte fortsatt alenegang der andre valgte sammenslåing.

Drammen er ikke der. Mange har en overdreven tror på hva en kommune egentlig har i sin verktøykasse for å skape vekst eller motvirke tilbakegang fordi dette i hovedsak er makrobetinget. Dette har Drammen felles med Seljord.

Øyestein Dørum (sjefsøkonom i NHO) er på rett spor når han tar opp nasjonale forhold som mulig forklaring på svak næringsutvikling, men jeg tror han ikke har sett godt nok etter når han kommer til at dette ikke kan være en forklaring.

Kristin Monstad, avisens ansvarlige redaktør, går høyt opp på banen. Det er bra. - Hun skriver at "Drammens innbyggervekst står på tre bein."  De tre er fødselsoverskudd, innvandring og innlands flytting. (Det er viktigere faktorer enn disse.) Disse tre «beina» hører hjemme i makroverden og er derfor forhold kommuner vanskelig kan skru på.

 «Vi mener kampen om innbyggerne, næringsvekst og arbeidsplasser er så hard at vi ikke har råd til å kose oss med fortiden.  Det er ren og skjær realisme.»

Her skiller vi lag. Dette er en feil tilnærming.

Hun tar ikke de riktig konsekvenser av sin egen analyse. -  Makrobetingelser av denne typen er noe man heller bør tilpasse seg enn å forsøke å bekjempe. Det siste har en lei tendens til å føre til kostnader til kostnaders ervervelse.

Jeg har lest avisens fakta om saken som er svært bra levert, og har kommet til følgende slutning: Drammen har i det store og det hele ingen store og alvorlige utfordringer på noen områder, og de kommunen har er håndterbare. Slik jeg bedømmer dynamikken i makroverden, vil den på sikt virke til fordel for Drammen slik at den etterspurte veksten mer eller mindre kommer av seg selv. Altså som en hyggelig, til forskjell fra en dagens litt mindre hyggelige konsekvens av makrobetingelsene.  Skulle dette være en feil slutning, har Nye Drammen et handlingsrom som vil gjøre tilpasninger lang mindre smertefulle enn i Seljord.

Min tilnærming er hverken at «Drammen skal kose seg med fortiden» eller «grave seg ned i tide». Tvert om: for å sikre at «Drammens stolteste øyeblikk ligger foran oss» holder det at «Produktet Drammen» fortsetter å spille på lag med makrobetingelsene, og bygger videre på en visjon og en strategi som leverer på at Drammen skal være et godt sted å bo og være for innbyggere, arbeidstagere, arbeidsgivere og oss som av og til stikker innom.

-  Dette er hva kommunens verktøykasse er laget for å levere.

Så får ordfører Tore Opedal Hansen (H) ta selvkritikk på at heller ikke Drammen kommune er særlig bra på å kommunisere slike temaer på en måte som når frem til, forstås av og skaper begeistring hos innbyggerne.  Eller media.

 (*» Om strategisk lederskap: hvis ansvaret er ditt» Hegnar Media 2012)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags