Gå til sidens hovedinnhold

Kommunereform - et nødvendig gode

Artikkelen er over 4 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

10. desember hadde Per Olaf Lundteigen og Per Gunnar Stensvaag et innlegg i DT med tittelen «Lokaldemokrati til salgs». Undertegnede har klødd i fingrene etter å kommentere dette, men tiden fram til jul ble blant annet vært preget av mye arbeid med å forberede en nært forestående kommunesammenslåing i den kommunen jeg selv er ansatt i, slik at tid og fokus har vært på andre ting.

Prosessen vår har pågått et par år, det har vært mye tenkning, mange diskusjoner, noe frustrasjon, mange uforutsette utfordringer, men aller mest har det vært spennende å være med på.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER.

Alle vi som har vært og er involvert er sikre på at den nye kommunen som oppstår 1. januar 2017 basert på Stokke-Andebu-Sandefjord kommer til å bli veldig bra. Selvfølgelig blir det noen innkjøringsutfordringer, men det er vi forberedt på å takle.

Med mine øyne som kommuneansatt og tillitsvalgt er det ingen tvil om at kommunereformen er tvingende nødvendig.

LES OGSÅ: Drafn - den nye storkommunen ved Drammenselva og Drammensfjorden

Så kan man selvfølgelig diskutere om noe kunne vært gjort annerledes fra Sanner & co. sin side. Kanskje burde en diskusjon om grenser mellom kommuner og fylker vært en del av diskusjonen. En tidligere statsminister sa en gang at dagens grenser er fra tiden folk ferdes med hest og kjerre, og det er noe i det. Nye kommunikasjonsmidler, ny infrastruktur og nye bosetningsmønstre har gjort at dagens grenser mange steder er ganske «corny». Men skulle Sanner tatt hensyn til det, ville dette tatt mye lengre tid. Det er heller ikke sikkert det var så lurt å åpne for folkeavstemninger om dette. Slike avstemminger blir fort veldig følelsesladd og folk flest vet ofte ikke hva de skal stemme ja eller nei til.

Kommunesammenslåing handler ikke nødvendigvis om at store bykommuner suger opp omkringliggende småkommuner.

LES OGSÅ: Det lykkelige valg

Det kan godt hende det er like bra at 3–4 mindre kommuner slår seg sammen.  Uansett er det umulig å fastsette noen bestemt formel for dette, siden landet er så mangfoldig og sammensatt.

Noen av hovedargumentene mot kommunereformen har vært at folk vil miste lokaldemokratiet.

Står det noe sted at folk kommer til å miste stemmeretten? Færre kommuner bør bety færre politikere, og fremfor alt færre politikere som aldri burde vært politikere. Dessuten er det utvilsomt en utfordring at habilitet ofte er en utfordring i småkommuner. Utvalgsmedlemmer kommer relativt ofte opp i saker hvor man skal ta stilling til spørsmål der slekt eller nære venner er involvert. Og for noen kan det noen ganger se ut som om ordet «lokaldemokrati» i praksis betyr at man kjenner ordfører, rådmann, teknisk sjef etc. personlig. Det kan definitivt diskuteres om det er slik det bør være. Så svaret til Lundteigen/Steensvaag er klokkeklart. Lokaldemokratiet er slett ikke til salgs, men det bør bli litt annerledes.

Nå er det sånn at Staten er en ganske viktig «sponsor» for kommunene.

LES OGSÅ: Til dere som mener så mye!

Dermed er det kanskje ikke så rart at den samme Staten har synspunkter på hvordan kommunen organiseres, for at statlige kroner skal kunne forvaltes mest mulig fornuftig. Det er litt merkelig at såpass mange kommuner ikke har oppfattet denne håndsrekningen fra Sanner til å selv kunne bidra til gode løsninger. For før eller siden MÅ de, og da er det ikke sikkert det lokale handlingsrommet blir like stort ...

Hvorfor kommunereform? Vi skal ikke gå rundt og tro at kommunene blir så himla mye rikere. Men: Man får en helt annen mulighet til å omgruppere og spisse de kommunale tjenestene på en helt annen måte.

LES OGSÅ: Nedre Pukerud + 3050 = sant!

Spesielt gjelder dette de mindre kommunene. Disse sliter med å få ansatt nødvendig og kompetent fagpersonale. Og bare så det er sagt: Faglige krav til kommuneansatte er noe helt annet i dag enn det har vært. Her er vi inne på noe som typer som Lundteigen, Vedum og noen andre ikke er villige til å berøre i det hele tatt. Hvordan er det å være kommuneansatt i Norge i dag? Er fagmiljøene store nok? Er beslutningsstøtten i egen kommune sterk nok? Føler mange en slags «ensomhet»? For mange småkommuner er disse spørsmålene utfordrende, og mange har som sagt vanskeligheter med å få ansatt kvalifiserte folk.

Og det, herr Lundteigen, løser du ikke ved å sprøyte mer penger inn i disse kommunene. Det er ikke mangel på penger, det er mangel på folk som ønsker å jobbe der.

LES OGSÅ: Ja uten jubel

Jeg skal være forsiktig med å mene noe om hvordan ulike kommuner har håndtert dette, men jeg får et litt uryddig inntrykk av hvordan dette har blitt håndtert i Nedre Eiker. I det hele tatt har diskusjonen i hele Buskerud vært merkelig, mest basert på følelser og egen fortreffelighet og mangel på realitetsorientering.

Unntak er Røyken/Hurum som har tatt til vettet og siktet seg inn på Asker og Akershus.

Spørsmål om kommunereformen kommer til å leve videre, uavhengig av utfallet av neste års stortingsvalg. Kanskje blir den noe forsinket, men før eller siden vil den tvinge seg fram!!

Godt nytt år!

FLERE AKTUELLE MENINGER FRA DT.NO:

* Halleluja på Høgskolen i Sørøst

* Mer medfølelse - mindre føleri i 2017

* Hvem eier egentlig Marienlyst?

Kommentarer til denne saken