«Min påstand er at det ikke er grunnlag for å tro eller å insinuere at byggesaksbehandlere i Drammen kommune har feil motiver for behandlingen, eller manglende kompetanse.»

HVA RAPPORTEN FORTELLER OSS: Øystein Rognebakke i Halvorsen & Reine gjør seg noen refleksjoner. Bildet er fra da  Advokatfirmaet Deloitte la fram sin rapport om korrupsjonssaken for kontrollkomiteen i Drammen kommune i bystyresalen. Leder for kontrollkomiteen Eivind Knudsen mottok rapporten fra Anne Helsingeng

HVA RAPPORTEN FORTELLER OSS: Øystein Rognebakke i Halvorsen & Reine gjør seg noen refleksjoner. Bildet er fra da Advokatfirmaet Deloitte la fram sin rapport om korrupsjonssaken for kontrollkomiteen i Drammen kommune i bystyresalen. Leder for kontrollkomiteen Eivind Knudsen mottok rapporten fra Anne Helsingeng

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerSom praktiserende arkitekt på et kontor i Drammen, med stor aktivitet i kommunen, har jeg løpende erfaring med Drammen kommunes byggesaksbehandling.

Etter at korrupsjonssaken kom for dagen, er det med interesse jeg og mine medarbeidere har registrert den offentlige debatten forut for, og etter publiseringen av rapporten fra Deloitte Legal.

Det står tydeligvis ikke så bra til med byggesaksavdelingen i Drammen kommune. Det er påvist store utfordringer med kvalitetssikringssystemet, og det har fremkommet alarmerende informasjon om strukturelle organisasjonsmessige utfordringer, personalkonflikter og mulighet for ansatte til å forsettlig gjøre feil.

Det ser nå ut som om to ansatte har benyttet mangelfulle rutiner til å gjennomføre ulovligheter.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Det er fra kommunens ledelse et vesentlig arbeid som er igangsatt og som må gjennomføres for å reetablere tilliten til byggesaksavdelingen.

Køen er lang av ulike aktører fra presse, fra politisk hold og fra kommunens innbyggere som mener mangt om hvor skyld skal plasseres, og hvem som må føle konsekvenser. Og det tas kreditt for hvorfor problemene endelig kom for en dag.

Medieomtalen og den offentlige debatten har resultert i at jeg stiller meg noen spørsmål. De dukket opp etter at hovedtillitsvalgt for NITO, Siri Karlsen, gikk ut med sine kommentarer om hennes medarbeideres opplevelse av den politiske ledelses håndtering av saken.

De ansatte på byggesaksavdelingen føler seg mistenkeliggjort av den politiske ledelsen. I henhold til pressedekningen fra et felles møte mellom representanten og politikerne, faller dette ikke i god jord hos politikerne.

LES OGSÅ: Politisk ansvar skal granskes

Det er naturlig og viktig at byens politikere og «folk flest» er fokusert på å få klarhet i om manglene påvist i byggesaksavdelingen har gitt flere feil ved behandling av byggesaker.

Etter å ha vært kunde, bruker av, eller slik vi oppfatter det; å ha samarbeidet med byggesaksavdelingen i 20 år, synes jeg vi skylder å gjøre følgende refleksjoner:

Hvorfor tror man det har skjedd flere feil, eller systematiske feil i byggesaksbehandlingene? Hvilke indikasjoner har vi på at tiltakshavere, berørte naboer, ansvarlig søkere, ansvarlige foretak eller andre lider under feil foretatt på byggesak? Korrupsjonssaken er (etter at dom har falt) et soleklart bevis på at feil har kunnet skje. Og rapporten viser at det har vært muligheter for svikt og feil, uten at dette alltid ville blitt oppdaget. Men hva skal til for at feil skal skje? Økonomiske behov og kriminalitet er en sak. En annen sak er manglende faglig kompetanse. En tredje kan være personlige motiver hos saksbehandler.

Min påstand er at det ikke er grunnlag for å tro eller å insinuere at byggesaksbehandlere i Drammen kommune har feil motiver for behandlingen, eller manglende kompetanse.

LES OGSÅ: Tar selvkritikk etter DT-leder

Tvert imot oppfatter jeg at det i Drammen er et usedvanlig stort og bredt miljø, både med erfarne og mindre erfarne jurister, arkitekter og ingeniører, som er motiverte for å levere høy kvalitet i saksbehandlingen.

Som på arbeidsplasser ellers er ønsket å levere en god jobb.

Jeg skal være snar til å bekrefte at jeg og mine medarbeidere rett som det er uenige med byggesak om hjemmelsgrunnlaget for betingelser, eller ønske om endringer, ønsker oss en raskere behandling eller mener at dokumentasjonskravet er for høyt.

Ja, vi mener også noen ganger at de bryr seg med ting de skal holde seg unna, og vi blir litt gretne.

Men vi har ingen grunn til å tro at motivet fra byggesak er annet enn å ivareta byens beste, i henhold til lov, forskrifter og politiske retningslinjer/direktiver.

Og vi forstår at vi er part i saken, og at kommunen ikke alltid skal dele våre oppfatninger.

LES OGSÅ: Første korrupsjonssak i retten 20. mars

Vi må til og med forstå at kvaliteten på tjenestene vi mottar er et resultat av kvaliteten på det materialet vi leverer fra oss.

Det er svært viktig at man tar inn over seg at myndighetsutøvelsen på byggesak ikke alltid kan gi «fornøyde kunder».

Utbyggere ønsker høyere hus enn det som kan bygges etter gjeldende planer, naboer ønsker utsikten de alltid har hatt på tross av planer, det er delte oppfatninger av hva som er tilpasning til eksisterende bebyggelse osv.

Når granskningsrapporten konkluderer med strukturelle og organisasjonsmessige utfordringer av den størrelsen de gjør, så er det lett å peke på at de mest skadelidende er de medarbeiderne/saksbehandlerne som skal utføre sitt arbeid uten tilstrekkelig rammeverk og struktur.

Det er svært belastende å ikke ha tryggheten fra gode systemer, spesielt med de arbeidsoppgavene byggesaksbehandleren har; presset på tid og fra ulike interesser, balanserende på lovverk og forskrifter. De skal til og med vise skjønn i myndighetsrollen.

Det er avgjørende i den pågående prosessen at kommunen langs hele kommandolinjen, fra den folkevalgte politiker og til den utførende saksbehandler, har fokus på sin del i arbeidet med å rydde opp. Det er ofte vanskeligere å legge til rette for en hensiktsmessig og ressursvennlig opprydding enn å tilfredsstille umiddelbare rettferdighetsoppfatninger ved raske tiltak.

Anmodningen fra en i det vesentlige fornøyd bruker, som setter pris på saksbehandlerne på byggesak som gjør sitt beste for oss, er at kommunen må være en ansvarlig arbeidsgiver. Ansvaret for organisasjonens manglende struktur tilligger ikke det utførende leddet.

Politikerne skal ivareta ombudsrollen sin og påse at tilliten gjenoppbygges. Dette må skje med den gode lederens evne til å ivareta det enkelte individ.

DETTE SA RÅDMANNEN I KONTROLLUTVALGET: «Det er en erkjennelse i hele organisasjonen at det er behov for endring»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags