De hersens nyttårsforsettene

Illustrasjon: Karl Gundersen

Illustrasjon: Karl Gundersen

Av
DEL

MeningerHvert eneste øyeblikk foretar vi valg ut i fra et enormt utvalg av mulige ting vi kan gjøre. I dette øyeblikket skriver jeg. Hvert slag på tastaturet representerer en beslutning om å fortsette å skrive på bekostning av andre forlokkende muligheter. Jeg kunne ha laget meg en kopp kaffe, tatt en lur under pleddet eller gått en tur snøværet. Men jeg fortsetter å taste i vei, selv om ingen står over meg med en pistol rettet mot hodet mitt.

Alt jeg foretar meg, er en beslutning tatt ut fra flere mulige alternativer.

Det er ikke alltid en lett beslutning, men det er en beslutning – og det er min beslutning. Allikevel tar jeg meg selv i å si at jeg  gjøre enkelte ting – og at jeg ikke har et valg. Jeg må jobbe fordi jeg må tjene penger til å betjene lån og beholde bil og hus.

Jeg må prioritere familiebesøk fremfor en venninnekveld, eller søvn fremfor å skrive til langt på natt.

Jeg må trene (fordi alle andre er så flinke til det). Og jeg må jobbe hardere og levere enda bedre neste år. Og jeg må aller helst også skrive en ny bok. Jeg må dessuten være mer oppmerksom og stille opp mer for venner og familie. Og til alt overmål tar jeg også meg selv i å bruke ting jeg bare må gjøre som unnskyldninger for ting jeg ikke ønsker å gjøre eller å bli med på.

Det blir i det hele tatt mye av livet som dreier seg om ting jeg føler jeg må, men må det være slik?

Jeg mener selvsagt ikke at familiebesøk og det å overholde forpliktelser ikke er viktig, Men som årene går, forsøker jeg å tenke at jeg velger å gjøre disse tingene og ikke er tvunget til dem. Om jeg velger å gjøre noe, setter jeg større pris på det og tar samtidig betydelig større ansvar selv. Og jeg er også sikker på at kvaliteten og verdien av det som blir gjort, blir høyere, enn når jeg føler at jeg ikke har et valg. Slik tror jeg det er for flere enn meg, men likevel fanges vi i alt vi føler vi må.

Og nå er den tiden av året her, hvor mange av oss tenker tilbake på året som har gått.

Noen gjør det med glede over alt det fine og spennende som har skjedd. Andre med sorg og savn. Noe annet som også skjer på denne tiden av året, er at mange av oss gjør opp en slags status som ofte konkluderer med alt vi ikke har vært gode til, og legger derfor planer for det nye året med utgangspunkt i det vi endre med oss selv i året som kommer.

Og slik oppstår de hersens nyttårsforsettene, som om kort tid kommer til å prege både aviser og sosiale medier.

Ja, jeg kaller dem hersens. For de tar gjerne utgangspunkt i dårlig samvittighet, skyldfølelse og kanskje også skam. For de fleste av oss dreier de seg om alt vi synes vi burde eller forbedre i livene våre eller ved oss selv – og ofte med god hjelp fra media: Bli snillere, besøke familien mer,  bli sunnere, være mer sosial, sove mer, bli tynnere, trene mer, rydde mer, tjene mer osv.

Lista er lang over ting vi føler at vi endre, og den handler ikke så mye om det den burde handle om:

Hva vi faktisk har lyst til å endre, og viktigere: ting vi er fornøyd med som vi ønsker å bevare. For det er lov å være fornøyd selv om man veier syv kilo for mye og setter pris på en gåtur alene eller å ligge under pleddet i sofaen, fremfor å være sosial fordi man føler man må. Det er lov å se tilbake på året som har gått og være takknemlig for det som har vært godt. Eller sorgfull fordi det ble annerledes enn man håpet på. Det er også lov å tenke om seg selv, at i året som har gått, var det dette jeg fikk til, og det er godt nok.

For egen del skal jeg kun ha ett forsett for det nye året:

Langt oftere velge å si nei til ting jeg ikke har lyst til og som jeg føler at jeg må, slik at jeg oftere kan velge å si ja til det jeg har lyst til som gjør meg godt.

Med ønske om godt, nytt år!

Les flere lørdagsspaltister her!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags