Ved inngangen til årets sommerferie, så jeg stadig venner og bekjente på Facebook dele en slags kjedebrevstatus, som lød slik:

«Snart sommer og ferietid. Nå deles det rundt at man skal synes synd på alle som ikke har råd til å reise på ferie med barna sine. Er det ikke bedre å dele at rundt at det er greit å ikke reise på ferie, men heller tilbringe tid sammen hjemme? Alle må ikke farte rundt og stå i kø med slitne unger og irriterte foreldre. Bli hjemme! Gå på stranda, plukk bær. Spill spill. Hva som helst som man ikke har anledning til ellers. Slå opp telt i stua eller på verandaen, eller bare ligg under åpen himmel på plattingen, verandaen eller gå på stranda med den dyna dere har. Man er nemlig ikke fattig selv om man ikke reiser på ferie! Del rundt!»

I kommentarfeltene fulgte ivrige ekspertkommentatorer på i kjent og foraktfull bedreviterstil, om at de er så hjertens enige, at de er lei av at vi skal synes synd på dem som ikke får dratt på ferie, og at folk rett og slett må skjerpe seg og finne glede i de små og enkle ting.

Som om de som av ulike årsaker gruer seg til ferien ikke gjør det. Og som om det bare er å bestemme seg for å ha det bra.

Hvis jeg legger godvilja til, og det skal man jo gjøre, så forstår jeg at dette mest sannsynlig er et uttrykk for at feriehysteriet har gått for langt. At de forsøker å si at det ikke er så viktig hvor man er, men hva man kan oppleve sammen. Og det er jeg enig i.

Det finnes nok av ulykkelige barn med drita fulle eller kranglete foreldre på Gran Canaria eller campingplassen i sommer.

Å reise (langt) vekk, er ikke ensbetydende med å ha en spennende og god ferie. Det viktigste for barn ér tilstedeværende og trygge voksne som har det bra.

Men, det mange synes å glemme, eller ikke vil forstå, er det faktum at når daglige rutiner og viktig menneskelig kontakt bortfaller over lang tid, så kan ensomheten og andre problemer man har kjentes sterkere.

Istedenfor å fnyse av dem som gruer seg, bør særlig voksne som selv har det bra, forsøke å forstå noe jeg også skrevet om tidligere: At ferien på mange måter er som et forstørrelsesglass for både voksne og unge. Opplever du mye og har det bra, så forsterkes gjerne denne følelsen i sommerferien – og særlig når du kan dele det med andre.

Har du det vanskelig i hverdagen, så oppleves det enda sterkere i ferien. Særlig hvis du er alene.

Gjennom jobben min i UNICEF Norge og vår sommerkampanje Feriesentralen, har jeg de siste årene snakket med mange titalls barn og voksne om ferietiden. Og nå i ferien, mottar jeg daglig henvendelser fra fortvila familier som lurer på hvordan de skal komme seg igjennom sommeren. Svært mange forteller at de er fryktelig skamfulle og har det vanskelig, ikke bare fordi de ikke kan reise på ferie, men også fordi de ikke har overskudd og initiativ til å gjøre ekstraordinære ting hjemme i ferien.

De drømmer ikke om å reise til Bali eller Alicante. De drømmer om overskudd til å gi barna og seg selv et tiltrengt friminutt fra hverdagens bekymringer, og fra sommerens øredøvende stillhet og utenforskap.

De drømmer om å låne en hytte eller et telt, få gratisbilletter til danskebåten, eller gratis museumsinngang. De drømmer om å gjøre det de fleste av oss andre gjør i ferien, uavhengig av hvor vi er: Koble seg av forpliktelser og på gode opplevelser – helst sammen med andre.

Istedenfor å dele disse kjedebrevaktig statusene som ofte følges av nokså nedlatende kommentarer, oppfordrer jeg deg til tenke over hva DU kan gjøre for å inkludere andre og skape gode minner som koster lite eller ingenting.

Hva med å invitere med noen ekstra unger med på stranda? Eller invitere de ungene som er hjemme i oppgangen til spillkveld sammen med foreldrene deres? Du kan også plukke bær sammen med noen du ikke snakker så ofte med – kanskje dere har mer til felles enn du tror? Eller hva med rett og slett å invitere en nabofamilie til å ligge under stjernehimmelen på plattingen deres?

Du er ikke rik før du har noe som ikke kan kjøpes for penger – og som kan deles med andre.

Med ønske om en fortsatt varm og inkluderende sommer!

LES DE ANDRE DT-SPALTISTENE HER: