De fleste barn i Norge har det godt, og den materielle velstanden er stor. Likevel er det urovekkende mange barn som lever med store utfordringer deler av, eller hele oppveksten sin. Disse utfordringene gjør mange barn ekstra sårbare. Noen risikerer å falle utenfor fellesskapet, og mange står også i fare for å få svekket muligheten til god fysisk og psykisk helse.

Enkelte perioder i løpet av året kan ensomheten og følelsen av å være sårbar og annerledes kjennes ekstra sterk. Jula er en slik tid, og jeg tenker ofte om tiden vi er inne i, at den er som et forstørrelsesglass.

Det som kjennes godt blir enda bedre, og det som er trist og vondt, føles vondere. Julas fokus på fellesskap, tradisjoner og feiring, bidrar i mange tilfeller til å forsterke de problemene barn og voksne allerede står i. Når andre trykker sine nære og kjære enda tettere til seg, forsterkes for mange følelsen av å være utenfor fellesskapet.

Barn som vokser opp i familier svært dårlig økonomi, relaterer seg ofte til barn rundt seg, både med tanke på gaver og det å ha det godt i jula.

De sammenligner sin egen situasjon med hvordan andre har det. Det samme gjelder barn som lever med ulike former for omsorgssvikt. Når foreldrene er rusavhengige eller drikker seg overstadig beruset i jula, har barna det vanskelig. Andre barn har foreldre som sliter med psykiske problemer. For en mamma eller pappa som sliter med depresjon, har jula en tendens til å forverre tilstanden og  følelsen av at man som forelder ikke strekker til, og at forventningene er ekstra høye i jula. I noen familier fører dette til mer krangling og uro enn ellers.

Når andre gleder seg til pakker, kos og familieselskaper, er det alltid andre som tenker at denne tiden blir mørk og tung hos oss, og kun gleder seg til en ting: At jula er over.

Jeg ønsker ikke å gi deg som leser dette dårlig samvittighet, eller frata deg gleden over tida vi går i møte. Det er lov å ha det bra og glede seg over det som venter. Men jeg ønsker å inspirere deg til å være en som bidrar til flere barn får gode juleminner de kan dele med andre.

Juletiden er en anledning til å være et lyspunkt i mørket, og her er noen tips til hvordan du kan være det:

  • Det hjelper ingen som har det vanskelig, at noen sitter for seg selv og tenker gode tanker om dem. Først når man handler på bakgrunn av tankene, utgjør det en forskjell for andre. Del de gode tankene du tenker om andre, med dem det gjelder.
     
  • Vet du om noen som er ensomme eller på andre måter har det vanskelig i førjulstida og i jula? Ikke vær redd for å ta kontakt med dem. Kanskje er det aktiviteter du og din familie skal gjøre, som blir enda hyggeligere ved å inkludere flere? Hvis du tar initiativ i god tid, vil kanskje en hel familie ha noe å glede seg til.
     
  • Lite kan bety mye, og at vi ikke alltid vet hvem som trenger litt ekstra positiv oppmerksomhet. Møter vi mennesker i nærmiljøet med åpenhet, raushet og et ønske om å skape gode minner sammen, vil vi treffe på noen det har ekstra stor betydning for!
     
  • Planlegg en etterjulslunsj hvor dere inviterer barn i gata eller oppgangen. I samarbeid med voksne, kan barna selv stå for matlagingen. Bruk gjerne restemat. Dette er en arena hvor praten ofte går lett, og man får anledning til å bli bedre kjent med barn man ikke kjenner så godt fra før.
     
  • Julebukk går egentlig aldri av moten. Ta en runde i utkledningsskuffen eller på loftet hos bestefar og kle ut deg selv og alle de små julebukkene du kan finne. Øv inn noen fine julesanger og overrask naboene med en god gammeldags juletradisjon.
     
  • Inviter til akedag med kakao på termos — be både voksne og barn, og ikke bare de du kjenner godt fra før.

Med ønske om en varm og inkluderende julefeiring.

LES DE SISSTE LØRDAGSSPALTENE HER: