Antall selvmord øker: – Instagram-profilene og influenserne setter standard med det uoppnåelige perfekte utseende og liv

Av
DEL

MeningerDet nye året har så vidt startet, og vi har alle ønsker og forhåpninger for 2020. Ikke alt går som vi tenker eller håper. Kanskje får man ikke jobben man søker, kjæresten slår opp eller alvorlig sykdom rammer en selv eller noen nære. Man kan utsettes for vold eller overgrep, eller rett og slett føle at livet butter.

Vår psykiske helse er like viktig som den fysiske helsen. Det kan virke så mye lettere å gipse en brekt arm eller behandle en infeksjon enn å behandle depresjon og angst. Ari Behns selvmord har gått inn på oss alle, og har satt i gang en diskusjon om psykisk helse. Både kongen og statsministeren brukte nyttårstalene til å minnes han og snakke om livets vanskelige sider.

Livet leves ikke på motorveien, men i oppoverbakker og kjappe svinger. Noen mennesker synes livet er så vanskelig at de velger å forlate det. Over 600 mennesker tar sitt liv hvert år, det er 600 tragedier for dem som tar sitt liv og for familie og venner som står tilbake i sorg og fortvilelse. Vi må prøve å hjelpe flere.

Vår statsminister annonserte i nyttårstalen at man skal nå kartlegge psykiske helseutfordringer blant unge. Selv om skolehelsetjenesten er styrket betraktelig og det bevilget stor summer til arbeid med psykisk helse og rusarbeid, ser det ut som vi ikke klarer å møte de unges utfordringer. Vi vet ikke helt hvorfor psykiske utfordringer er økende.

I arbeid med kroppspress blant unge har jeg møtt ungdom som skader seg selv, sulter seg selv og i perioder isolerer seg totalt i en nettverden. Ofte har de ikke blitt sett eller akseptert for den de er. Instagram-profilene og influensere setter standard med det uoppnåelige perfekte utseende og liv. Det krever mot, støtte og styrke å gå mot strømmen. Jeg håper at kartleggingen av psykiske helseutfordringer vil bidra til å finne gode tiltak som kan forebygge depresjon og angst.

Det er i motbakkene man trenger noen å snakke med, det går lettere når man heies fram eller noen bare går sammen med en. Ikke alle har noen man kan snakke med. Familie og venner er de nære, men en del ganger trenger man hjelp fra helsepersonell. Terskelen for å søke hjelp er ofte stor. Hjelpetelefoner skal bidra til å senke tersklene for å ta kontakt, flere får hjelp og råd av disse.

Men i vår digitale verden er alt så kjapt. Det er så lett å sende en snap eller sms i stedet for faktisk å ha en samtale. I alt som er skrevet og sagt etter Ari Behns død er gjennomgangstonen at vi må bli flinkere til å spørre «hvordan går det»? For om livet ikke har gått slik man ønsket kan en i det minste dele skuffelse og savn med noen.

Vi må bli bedre til ta kontakt med en som ser ut til ikke å ha det bra, enten det på skolen, på jobben, fritidsaktiviteten eller i privatlivet. Vi må bli bedre på å akseptere at ikke alle går inn i den vanlige normen. Vi må bli bedre til å se mangfoldet blant oss. Det gjør det lettere for dem som ikke følger samfunnets forventninger.

I vrimmelen av nyttårsforsetter enten det er mer trim, å bli flinkere til å kildesortere eller spise mindre, er det å ta kontakt eller å gå sammen med noen i motbakke et godt forsett.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags