Bygg en vanlig ishall slik andre byer har gjort, og gjør det straks.

Av
DEL

MeningerDet er nå 48 år siden det ble spilt OL-hockey i Drammen, utendørs på Marienlyst. Og det er 25 år siden det ble laget en samlet plan for dette flotte idrettsområdet. Av 8 foreslåtte større anleggselementer er det kun ett, byens første ishall, som ikke er realisert.

Alle de 5 isidrettene, også bandyen og Drammen Idrettsråd (DIR), ble for 20 år siden enige med Drammen kommune om å først bygge den store utendørs kunstisbanen på Marienlyst for bandy og hurtigløp. Etter at den ble tatt i bruk i 2002, skulle det så bygges en ishall for de isidrettene som drives innendørs. Denne ishallen er viktig for alle klubber i byen og nabokommunene som driver med isidretter. Også bandyen i distriktet vil med en tradisjonell ishall komme på is fra august hvert år.

Dette ishallbehovet ble trenert i flere år, og i valgkampen i 2007 arrangerte DIR en anleggsdebatt med ishall i fokus. Der møtte partiene blant andre daværende ishockeypresident Libæk. Samme høst ga politikerne rådmannen i oppdrag å utrede en kommunal ishall. Utredningen som ble lagt fram konkluderte med at det kunne bygges en ishall på Brakerøyabanen. DIR og DIK deltok i utredningen, men tok dissens på det kostnadsbildet rådmannen la fram som var langt over prisene for bygging av ishall i andre byer. Og den høye prisen gjorde at politikerne skrinla ishallplanen.

Siden den gang har det blitt bygd nye ishaller i byer som Tromsø, Narvik, Trondheim, Jessheim, Bærum, Tønsberg, Sandefjord, Lillehammer, Kristiansand, Stavanger, Haugesund, Bergen, Kristiansund, Moss, Sarpsborg, Follo og nå Oslo. Alle steder der det bygges ishall så blir dette ett av de mest brukte anleggene og en viktig faktor for å styrke folkehelsa. Klubbene som får ishall i sitt nærområder rapporterer om en stor økning i aktivitet og helt opp i en tidobling av medlemstallene.

I Drammen tilbød i fjor en privat investor seg å bygge en fullverdig, men enkel ishall mot at kommunen stiller tomt til rådighet og tar ansvaret for driften av hallen. Dette ble skrinlagt av politikerne da utregningene som ble gjort av kommunens egne representanter, viste en dyrere løsning for ishall i samarbeid med privat investor, enn om kommunen selv hadde satt opp en slik. Nok en gang en politisk utsettelse basert på regnestykker ganske uforståelig for de aller fleste.

Isfolket ønsker selvsagt primært at kommunen sjøl bygger ishall. Det vil koste kommunen 40–45 mill. NOK. Inkludert spillemidler (vil være 20 mill. dersom Drammen bygger den i 2020–2021 hvor de fortsatt blir tildelt 15 % ekstra) og refusjon av MVA. så kan man få opp en meget bra ishall til en bruttopris på 80–85 mill. NOK.

I årets valgkamp kastet noen bandyentusiaster inn et ønske om at byens første «ishall» bør være en bandyhall eller en kombinert bandy- og hockeyhall. Ifølge DIRs brev til de nye posisjonspartiene etter valget vil et slikt kombianlegg koste minst 200 mill. Og det vil kreve fire ganger så stor plass som en normal ishall. Hvor i Drammen har man plass til en så stor hall?

Frp og Høyre som nå har kommet i opposisjon ønsker å stå fast på bygging av en ishall på 30 x 60 meter, mens flere av posisjons-partiene plutselig vil bygge en stor og dyr bandyhall med ishall. Vi forundres særlig over at Arbeiderpartiet nå fronter en dyr storhall, da partiet i alle tidligere runder, ofte i opposisjon til Høyre, har vært partiet som sterkest har kjempet for å bygge byens første ordinære ishall.

Vi skjønner godt at bandyfolket ønsker seg en stor hall for sin idrett, og tydeligvis har fått gjennomslag i noen partier. Men her er det snakk om redelighet og det å følge opp gamle avtaler. Etter at bandyen fikk sin bane på Marienlyst har de også fått flotte baner på Konnerud og Øren, og det er tre kunstisbaner i Nedre Eiker, så nå er det virkelig hockey- og kunstløpsutøverne som bør få sitt anlegg sammen med idretter som kjelkehockey, hockey-pockey og kortbaneløp.

Vår klare anbefaling er å glemme et kombinasjonsanlegg da det ikke vil fungere for innendørs isidretter, samt at det vil forsinke bygging av ishall med mange nye år. Bygg en vanlig ishall slik så mange andre byer har gjort, og gjør det straks.

Og så kan en bandyhall realiseres raskt som et OFS-anlegg ved at kommunen gir et engangs kontantbeløp til en av de klubbene som har kunstisbaner slik at de kan bygge ut denne til en bandyhall. Solberg SK og andre idrettslag vil kunne klare dette gjennom et slikt Offentlig Frivillig Samarbeid (OFS).

NB! Fra nyttår vil Drammen være blant de 15–16 største byene i Skandinavia (er nummer 21 nå) og fortsatt den eneste av de 100 største byene som ikke har ishall. Kun Oslo har færre anlegg enn Drammen pr. innbygger, men kan snart passere oss. Det rødgrønne byrådet der har bygget anlegg for 4,9 milliarder denne perioden, og vil bygge for nye 6,1 milliarder i neste periode. Dersom Drammen skal «matche» dette så må det bygges idrettsanlegg for 240 millioner pr. år.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags