Hvor ble det av visjonene, Drammen?

Av
DEL

MeningerDrammen, Norges vakreste by. Den stygge andungen som ble en svane. Der solen alltid skinner og elven er blå. Der politikerne vil noe og har ambisjoner for fremtiden. Det er mitt bilde av Drammen.

Men det har skjedd noe i Drammen. Utenfra ser det ut som om byen har stoppet opp, at alt som har skjedd de siste 20 årene har gjort at man har gått tom for visjoner. Hvorfor ser det sånn ut, og stemmer det?

Et område hvor dette er ekstra tydelig, er på klimafeltet. Det virker som om byen har glemt historien sin. For den ekstreme forvandlingen av Drammen handlet i stor grad om miljø. Vi renset elva, elva som da jeg vokste opp var et brunt, gjørmete og illeluktende «dassmort»-sår som delte byen. Vi la om trafikksystemet så Europaveien ikke lenger gikk over torget, og det ble slutt på kø, kork og kaos. Så pusset vi opp sentrum, gjorde torget attraktivt igjen og skapte liv i byen. Skøytebane og seil, konserter, kafeer og gode opplevelser. Vi flyttet høyskolen til Papirbredden og skapte en ny bydel med småbåthavn og Ypsilon. Vi stengte parkeringsplasser og bygget strender, parker og de fantastiske turstiene langs elva. Med alt dette kom stoltheten, patriotismen og skamløs Drammens-kjærlighet.

Vi ble latterliggjort i nasjonal presse, men vi hadde visjoner, vi ville noe med Drammen, grønne åser og en blå elv – den blågrønne byen. Det er all grunn til å være stolte av forvandlingen. Men hva nå, Drammen?

Miljøengasjementet ser ut til å være glemt, selv om det var helt sentralt i endringen av byen. Når klimadebattene løftes i Drammens Tidende, flommer kommentarfeltene over av aggressive kommentarer fra klimaskeptikere. I jobben min på Stortinget møter jeg mange vitenskapsfornektere, og det er mulig jeg ikke er objektiv fordi jeg er så stolt av fødebyen min, men det fremstår som ekstra mange av dem bor i Drammen.

Vi har en måned kortere skisesong nå enn da sjefen for skisprinten var barn. Vintrene er varmere, det regner mer og vi må forberede oss på flere flommer langs elva. Fordi Drammen ligger mellom Bragernesåsen og Strømsåsen kan det gi utfordringer på kalde vinterdager hvor forurensningen ligger som ett lokk over sentrum. Frem til 2006 var verdiene langt over grenseverdiene flere uker i året, noe som bidro til satsingen på nye trafikksystemer og kollektiv. Men det ser ikke ut til at disse utfordringene kobles til debattene som går i Drammens Tidende nå – eller hindrer politikere fra å dele kunnskapsfornektende konspirasjonsteorier om klima fra tvilsomme nettsider.

Så hva nå drammenspolitikere? Hvor er engasjementet for den blågrønne byen, for de gode endringene og de moderne løsningene?

Hvor er plusshusbyggene, nullutslippskjøretøyene og plastforbudene? Eller samarbeidet med næringslivet for å gjøre både dem og kommunen grønnere? Hvordan skal luften gjøres renere? Hva er egentlig klimamålene i Drammen?

I resten av landet skyter den offensive, blågrønne politikken fart. Moderne transport, plusshus, ny teknologi, grønne arbeidsplasser og et offensivt næringsliv. Politikere som vil noe går står i bresjen for å gjøre luften friskere, elvene renere og utslippene lavere. I valgkampen i fjor dominerte dette debatten i de fleste byene i Norge. Men ikke i Drammen. Der ble klimaengasjementet overkjørt av bomdebatter og konflikter.

Men jeg har trua. Jeg tror på byen min, på drammensernes engasjement og patriotisme. Drammen må ikke gjøre som på 50, 60 og 70-tallet, og stå på stedet hvil. Drammen har en unik historie, og den er større enn gammeldagse holdninger og klimaskepsis. Men noen må gå foran igjen, ta på seg ledertrøya og vise vei.

Drammen bør være byen hele Norge ser til, navet i Viken. Det bør være byen hvor moderne miljøteknologi og løsninger utvikles, hvor politikerne går i front for å kutte utslipp og sørge for renere luft lokalt, og hvor det skapes grønne, moderne jobber for fremtiden. Hvem tar ballen?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags