Vil du virkelig satse på skolen, Sanner? Da er lærerne viktige aktører

Av
DEL

MeningerFagfornyelsen i grunnskolen representerer en endring sammenlignet med læreplanen som brukes i dag. Det foreligger en slankere plan med færre kompetansemål, og myndighetene ønsker mer dybdelæring og mer fokus på tre hovedområder. Spørsmålet er imidlertid om endringen i planen betyr endring i praksis. Og enda viktigere: hva vil fagfornyelsen bety for nåværende og kommende lærere?

Forskning fra inn- og utland har ved flere anledninger slått fast at kvaliteten på læreren er den avgjørende faktoren for gode resultater i klasserommet. Lærere er tusenkunstnere, tilpasningsdyktige og med klare mål om å få det beste ut av hvert enkelt individ. Den nye læreplanen kommer for fullt med implementering fra og med høsten 2020, og jeg er svært spent på hvordan Kunnskapsdepartementet ser for seg at fagfornyelsens innhold skal kvalitetssikres til skolestart i august 2020.

Kommer skolene til å være klar for den største endringen i norsk skole siden LK-06? Er det tenkt at det i perioden fram til full implementering i skolenes daglige drift, skal medfølge kursing og etterutdanning? Eller skal lærerne på respektive skoler utvikle lokale fagplaner med nedbrutte mål tilpasset egen kommune?

Jeg vil tro at mange av landets lærere er spent på hvordan dette arbeidet skal koordineres, drives og om det får prioritet. Det er jo gjerne slik at når det kommer noe tungt inn, så må noe ut. På utdanningsforbundets sider står det: «Nå skal lærerne og lederne på de enkelte skolene sammen i gang med et tolknings- og planleggingsarbeid slik at man kan nyttiggjøre og iverksette de nye læreplanene på den enkelte skolen. Dette vil kreve tid.»

Tid er som kjent penger! Vil fagfornyelsen få de nødvendige ressursene?

Hvis myndighetene virkelig mener alvor med fagfornyelsen, så må det bety endring i hva lærerutdanningen skal inneholde. Studentene må skoleres i hva det vil si å gå i dybden. De må læres opp i hva som er god klasseledelse, vurderingspraksis og relasjonskompetanse. De må få innsikt i rapporterings- og dokumentasjonskravene som kommer på toppen av det hele. Studentene må få opplæring i samhandling med barnevern, helsetjeneste, utekontakt og ikke minst foresatte. Det holder ikke med studiepoeng i matematikk, naturfag, norsk eller engelsk. Studentene må med andre ord få oppleve hva som ligger innenfor en lærers ansvarsoppgaver også når det gjelder det økende behovet for psykososialt arbeid.

Derfor, Jan Tore Sanner, må studentene ut i felten i mye større grad. De må få oppleve hvordan elevene fungerer i en skolehverdag i enda større grad. Studentene må få kjenne på hva det vil si å håndtere 25 elever hvor hver og en enkelt skal sees i løpet av en time, dag, uke og jevnlig hele året. Tenk deg en politimann eller sykepleier som i sine praksisperioder ikke møter virkeligheten som den fortoner seg?

Lærerstudenter må få sjansen til å oppleve at de er elevens viktigste støttespiller, veileder og mentor i det daglige. En lærerutdanning som ikke bringer inn erfart og opplevd skolehverdag vil i mindre grad ruste fremtidens profesjonsutøver til å gjøre en god nok jobb! Fagfornyelsen representerer en helhetstenkning mellom fag, fenomener, kunnskap og generelt om hva det vil si å være menneske i dag.

Det handler da om å ruste studentene til et mangfold av møter med elever som har forskjellige behov, styrker og svakheter. Da må retningen i lærerutdanningen ikke medføre økt akademisering, men fokuset må rettes på samspillet mellom forskning og praksis. For å sette det hele i et perspektiv, så skal altså nåværende og kommende lærere på kort tid å sette i verk en stor endring midt oppe i den daglige driften. Dette skal gjøres innenfor det vi kaller tilmålt tid.

Fagfornyelsen representerer et potensiale for mange av skolens aktører. Spørsmålet er imidlertid om myndighetene mener alvor. Hvis svaret på dette er ja, så må fokuset dreies til hvordan læreren skal sette dette ut i praksis. Det er ikke skrivebordspedagogene som skal ut i felten. Det er det læreren som skal. Får profesjonsutøveren tid? Ressurser? Hva blir et hensiktsmessig innhold i profesjonsfellesskapet? Og enda viktigere, blir «feltarbeiderens» opplevelser og tilbakemeldinger tillagt vekt hos dem som bestemmer innholdet i skolen?

Uansett utfall av fagfornyelsens inntog, så vil hverdagen vedvare, og vi som er lærere vil i dagliglivet fortsatt møte elever som den ene dagen gir oss en klem, mens vi den neste kan blir bedt om å dra dit sola ikke skinner. Klasserommet, hvor interaksjonen mellom barn og voksen skjer, er hjertet i vårt virke. Det er her vi har dem i vår hule hånd når opplegget er striglet, interessant og hvor læringsutbyttet er antatt høyt. Klasserommet er arenaen hvor profesjonaliteten må og skal komme til uttrykk. Det er her den forskningsbaserte kunnskapen settes inn i undervisningskonteksten. Læringsrommet er stedet hvor krav, prestasjon, måling og testing må tilpasses hvert individ sin tåleevne. Fellesrommet er stedet hvor alle skal ha en plass. En stol, en stemme og et sted hvor man kan bli sett og forstått. Arenaen hvor det er plass til empati og hjertevarme. Fellesskolen. Stedet hvor mennesker møtes og dannes av lærere med et mandat til å være med på å skape morgendagens voksne.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags